Har du en liten hund og sliter med bjeffing, knurring og utagerende atferd som du ikke forstår? Det kan hende hunden din har Small Dog syndrome – her kan du lese hva du kan gjøre med det:

Small Dog Syndrome – Myte eller misforstått atferd?

Begrepet “Small Dog Syndrome” brukes ofte for å beskrive små hunder som viser det mange tolker som “overkompenserende” atferd – bjeffing, ulike typer aggressjonsatferd som knurring, biting, bjeffing, glefsing, utagering eller ressursforsvar. Men hva er det egentlig som skjer?

Hva er egentlig Small Dog Syndrome?

Tradisjonelt har uttrykket blitt brukt for å forklare hvorfor små hunder kan virke mer “aggressive” eller “usikre” enn større hunder. Det antyder at små hunder prøver å kompensere for sin størrelse ved å være mer dominerende eller kontrollerende. Eller at de generisk er mer tilbøyelige til bjeffing, ressursforsvar eller utagerende aggressiv atferd. Dette er en forenklet og misvisende forklaring på hva som skjer.

Moderne forståelse: Atferd er et resultat av gener, miljø og erfaring

I dag vet vi at hundeatferd formes av en kombinasjon av genetikk, læring, miljø og relasjon til menneskene hundene har rundt seg. Små hunder har ofte:

• Mindre kontroll over sine omgivelser: Små hunder ser ofte ikke hva som skjer oppe “i høyden” der vi lever, og føler at de mangler kontroll over omgivelsene sine – det er ubehagelig.
• “Usynlige” og kan bli tråkket på og skade seg: De fleste småhunder har nok opplevd å bli tråkket på, dyttet borti eller bli oversett på en måte som kan gjøre dem mer oppmerksom og årvåkne når de er ute i verden og må passe på hva som skjer.
• Mindre autonomi og selvstendighet: Små hunder blir ofte båret, skjermet eller isolert fra andre hunder og miljøer, noe som kan føre til at de ikke får bygge selvtillit og oppleve autonomi og kontroll over eget liv på samme måte som større hunder
• Ubevisst lavere krav til små hunder: Mange eiere tar ikke affære når små hunder vise usikkehet og ubehag, fordi konsekvensene av atferden ikke oppleves som like truende som hos store hunder. Små hunder kan derfor ha endel tillært atferd som store hunder ikke har uten at eierne hjelper hunden med å håndtere følelser og stressatferd.
• Overbeskyttelse: Når eiere griper inn for raskt eller beskytter hunden fra normale sosiale situasjoner, kan det hindre utvikling av trygghet og mestring.

Er det syndrom – eller stress?

Denne årvåkenhenten og manglende autonomien som små hunder opplever kan fort utvikle seg til stressatferd og gjøre dem mer nervøse og at de føler de må handle proaktivt for å unngå ubehagelig situasjoner som de har lært. Det vi ofte tolker som “Small Dog Syndrome” er i mange tilfeller små hunder som tydelig vise avstandssøkende signaler. Over tid har disse små hundene forsøkt å kommunisere med eierne sine at de har det stressende, ved å snu bort hodet sitt, gjespe, løfte opp en pote, gå i bue, og brukt masse dempende signaler. Men det er ikke blitt lyttet til. Hunden går da over i noe vi kaler “avstandssøkende signaler” som bjeffing, knurring eller glefsing da de føler de må “snakke høyere” for å få oss til å lytte til dem. Det er på samme måte som at endel mennesker begynner å rope hvis ingen lytter til dem når de snakker normalt. En blir litt desperat, og gjør alt for å bli hørt og sett, særlig hvis en befinner seg i knehøyde , eller enda mindre… Det vi mennesker tolker som aggresjon eller dominans er uttrykk for utrygghet og opplevde stressende situasjoner.

Hva kan vi gjøre?

1. Lær å forstå hundens dempende og avstandssøkende signaler – Rolig hund underviser i hundespråk
2. La hunden gå tur i løs, lang line, snuse og oppleve verden i eget tempo
3. Behandle hunden din som om den veier 50 kilo
4. Unngå å overbeskytte – la hunden få utforske og mestre selv.
5. Bruk positiv forsterkning og belønn ønsket atferd.
6. Gi hunden hverdagsvalg så de føler kontroll og selvstendighet
7. Les kroppsspråket og ta det på alvor – små hunder har like komplekst språk som store.

Konklusjon

“Small Dog Syndrome” er et uttrykk som ofte dekker over manglende forståelse for små hunders behov og signaler. Ved å lære å forstå hundespråk, ved å møte dem med samme respekt, verdighet og trygghet som vi gjør med større hunder, kan vi bidra til mer balansert og harmonisk atferd – uansett størrelse.

Ønsker du å vite mer om hundens språk? Kontakt oss for en atferdstime fullpakket av informasjon og forskning om hund og hundens språk og signaler

Your dog probably gets a varied diet that satisfies his physiological and biological needs. Your dog does not need to eat feces to avoid hunger or get the nutrients he needs. Yet you catch him immersed in a nice little sample of a deer poop, or a sheep pop, or maybe even from another dog? Why?

At hunder spiser avføring er helt normalt, selvom vi syns det er ganske ekkelt. Vanligvis spiser hunder ikke avføring fra andre hunder, men de kan inkluderer gjerne avføring fra andre dyr (inkludert mennesker) i sin diett.

I en undersøkelse publisert i 2018 (Butler et.al, 2018), fant de at menneskeavføring utgjorde ca 20 % av dietten til frittgående hunder (free-ranging dogs) i et område i Zimbabwe. Det var et av de viktigste tilskuddet til hundenes diett i tillegg til rester av døde dyr (kjøtt, ben, bruks, skinn osv), og sadza ( en lokal rett av maismel og vann) . Alle hundene som ble studert hadde tilsynelatende god helse, var velfødd og ingen indikasjoner på at dietten gjorde dem syke på noe vis. De fikk i seg nok proteiner og næringsstoffer gjennom kosten.

but how about our domesticated furriends? Why do they eat these unmentionables? Is it even strange for a domesticated dog to eat feces? Some scientists think it's instinctual, others believe that the ancient dogs "self domestication" to some degree was caused by the easy access to human feces around the campsites. From a biological standpoint faecal matter is made up by crude protein and other nutrients that fits well with a dogs nutritional requirements. For our leashed companions here in Norway, human feces is hard to get by, som maybe that's why our domesticated dogs even eat feces from their fellow dogs to try to get nutrients or probiotics or other things they lack in their own diets?

Dogs eating other strange things

Some dogs eat non- edible objects lie socks, cardboard, plastic and whatever they can get their hands on. If your dog eats things like this, it's often something else entirely going on. Stress, pain, disease are all things to look for it a dog starts eating unusual objects . We call the condition Pica syndrome, or an subcategory of Pica . It may be vitamin or mineral deficiencies that triggers it, or some neurological conditions and injuries can also make dogs eat strange things. Both as a redirected behaviour to divert attention away from pain, or as an attempt to handle and decrease stress. We separate between gobblers and shredders in this regard. There are often underlying issues for both behaviours, but they are usually different ones for dogs that swallows objects, and dogs that shreds a lot.

What do you do if your dog eats feces or non-edibles objects?

If your dog eats feces from dogs or other animals, it's usually nothing to worry about. In some cases, if you're really unfortunate, your dog might eat something from an animal that is sick, and need veterinarian care. E.Coli and Giardia can be transmitted through fecal matter. If your dog eats other things like plants or foodstuff when your out walking, remember that some plants are poisonous to dogs, and that a cooked chicken bone could get your dog into some real trouble (bloating, stomach issues, perforated gut etc). It's a good idea to teach your dog "Leave it", or some other command, to help him refrain from eating stuff, if that's his thing. Rolig Hund can help you with that, if this is an issue for you on your daily walks.

Some dogs are more at risk for bloating than others you can book a consultation with rolig hund hos oss for å kartlegge om det er andre bakenforliggende årsaker til at hunden din har et fysisk eller psykologisk behov for å spise merkelige ting, så prøver vi å finne ut av det sammen hvis det er et pågående problem:-)