Activating a senior dog outdoors can be a challenge for many dog ​​owners. We want the best for our dogs, but they might have osteoarthritis, they're a little stiff, or not very motivated to go outside, especially in freezing temperatures, ice, and snowy winterscapes.

The good news is that your dog is definitely motivated to do stuff with you, even if their bodies don't always cooperate. It's all about adjusting the pace, focusing on mental stimulation, triggering the curiosity that all dogs have, both old and young, and taking into account any health challenges your dog may have. The goal is to keep your dog motivated, confident, curious, and physically and mentally active without overexerting them.

Here are some suggestions for everyday adventures you can go on with your four-legged senior friend.

Calm expeditions and sniffaris: Let your dog set the pace and where to go. Long, calm walks where your dog can use their sense of smell are excellent mental training. Use a long leash, at least 3-4 meters, and let your dog sniff everything and stop as often as they want to. Whether the walk is 50 or 500 feet doesn't matter, this is your dog's walk, they decide how it unfolds.

Nosework and searching: Hide treats or toys in the garden, in the grass or on a tree trunk along the road, and let your dog search. This stimulates your dogs brain without requiring much physical effort. Do a teddy bear hunt where you hide a toy or something your dog loves and then he can calmly walk and sniff his way to it. Throw out a handful of treats on a downhill slope in the garden or along the road, your dog will practice “yoga” as they walk on uneven terrain and search for the treats. Sniffing activities work well indoors as well on wet, cold days.

Swimming and wateractivities Swimming can be a great activity for older dogs as it is gentle on the joints (low/no impact), while providing good cardiovascular exercise and keeping the “engine” running. Not all dogs like water, but with gentle introduction with a reward-based dog trainer, most dogs can become comfortable in the wet elements. Put on a life jacket and preferably an inflatable ring around the neck to give the dog better buoyancy and support around the head so they stay above water. A saltwater pool or sea bath is ideal. Wading up to the knees can also be a gentle activity and provide good bilateral movement and train balance and proprioception for dogs of all ages.

Play on treetrunks on hikes (balancing games) If you find a tree trunk from a fallen tree, your dog can walk on it or crawl under it. This improves coordination (proprioception) and strengthens the core muscles.

Social processing - "people watching" Bring a blanket to a park and let your dog observe your surroundings from a distance. This provides environmental training and stimulation for older dogs who may not be able to walk far. If your dog is a little anxious or stressed, make sure to keep a safe distance from what is stressing your dog, so that he doesn't react, but can observe his surroundings calmly and quietly. Do a little treat seach en route, maybe bring a chew bone for your dog to enjoy on your "picnic"? If you live in a place where it rains a lot, you can find cover under some dense trees, bring an umbrella, or bring a small tarp with you and hang it over some trees where you sit. If you have a car, you can sit in the car and watch the world go by with your dog, listening to the calming rain :-)

Short training sessions: Practice simple commands that don't require anything physical from your dog. For example, high five, bark on command, swap an item with another, "drop -it", "pick up" an item from the floor or sofa, teach them to put their nose against your palm or touch something you point at. Observation training like "do as I do" where they have to watch what you do and repeat it is also a lot of fun. Commands like lie down, sit, jump, stand on two legs require physical effort and are NOT optimal for a senior dog with joint problems or other health challenges, so always consider what you are asking for :-)

Boatrides or Kayaking: A Kayak/canoe or boat trip (with a life jacket) is a great way for your dog to experience new things without having to walk themselves. Many dogs like the smell and sound of water, and it relaxes them – The sun reflects off the water surface and can hurt your dog's eyes. You have sunglasses – maybe buy a pair for your dog as well?

Important considerations when going on adventures with your senior dog:
It depends...: Your senior dog has good days and bad days - it kinda depends on the day. Shorter and more frequent walks are often better than one long walk. Pay attention to how your dog is feeling and what they seems motivated to do on any particular day.
Avoid hard surfaces:- Choose soft trails in the woods over asphalt if and when possible.
Put some clothes on: Older dogs are more sensitive to heat and cold. Make sure they don't freeze in the winter or overheat in the summer. Dogs with osteoarthritis often need more clothing in wintertime as their joints get stiff and hurt.
Watch the joints: Unngå hopp inn og ut av høye biler eller bratte trapper. Vurder ramper inne i huset og ute ved bilen, eller en sele hvor du kan hjelpe og løfte hunden din inn i bilen. Legg ned en sti av tepper gjennom hele huset som hunden kan gå på: Glatte gulv er som prikkedøden for hunder med muskel- og leddutfordringer (i alle aldre). Løping og hopping etter frisbee og ball er også harde sammenstøt for leddene- Hundene løper og hopper selvom de har vondt. De klager ikke, er høye på dopamin og adrenalin, men det kan likevel gjøre vondt og vi bør skåne dem for den type høy impakt belastninger, spesielt når de er eldre.

Sign up for our newsletter

• http://facebook.com/norwegiandogtrainer
• Mail
• Threads
• X
• ShareCopied to clipboard
• Bluesky

Har du en liten hund og sliter med bjeffing, knurring og utagerende atferd som du ikke forstår? Det kan hende hunden din har Small Dog syndrome – her kan du lese hva du kan gjøre med det:

Small Dog Syndrome – Myte eller misforstått atferd?

Begrepet “Small Dog Syndrome” brukes ofte for å beskrive små hunder som viser det mange tolker som “overkompenserende” atferd – bjeffing, ulike typer aggressjonsatferd som knurring, biting, bjeffing, glefsing, utagering eller ressursforsvar. Men hva er det egentlig som skjer?

Hva er egentlig Small Dog Syndrome?

Tradisjonelt har uttrykket blitt brukt for å forklare hvorfor små hunder kan virke mer “aggressive” eller “usikre” enn større hunder. Det antyder at små hunder prøver å kompensere for sin størrelse ved å være mer dominerende eller kontrollerende. Eller at de generisk er mer tilbøyelige til bjeffing, ressursforsvar eller utagerende aggressiv atferd. Dette er en forenklet og misvisende forklaring på hva som skjer.

Moderne forståelse: Atferd er et resultat av gener, miljø og erfaring

I dag vet vi at hundeatferd formes av en kombinasjon av genetikk, læring, miljø og relasjon til menneskene hundene har rundt seg. Små hunder har ofte:

• Mindre kontroll over sine omgivelser: Små hunder ser ofte ikke hva som skjer oppe “i høyden” der vi lever, og føler at de mangler kontroll over omgivelsene sine – det er ubehagelig.
• “Usynlige” og kan bli tråkket på og skade seg: De fleste småhunder har nok opplevd å bli tråkket på, dyttet borti eller bli oversett på en måte som kan gjøre dem mer oppmerksom og årvåkne når de er ute i verden og må passe på hva som skjer.
• Mindre autonomi og selvstendighet: Små hunder blir ofte båret, skjermet eller isolert fra andre hunder og miljøer, noe som kan føre til at de ikke får bygge selvtillit og oppleve autonomi og kontroll over eget liv på samme måte som større hunder
• Ubevisst lavere krav til små hunder: Mange eiere tar ikke affære når små hunder vise usikkehet og ubehag, fordi konsekvensene av atferden ikke oppleves som like truende som hos store hunder. Små hunder kan derfor ha endel tillært atferd som store hunder ikke har uten at eierne hjelper hunden med å håndtere følelser og stressatferd.
• Overbeskyttelse: Når eiere griper inn for raskt eller beskytter hunden fra normale sosiale situasjoner, kan det hindre utvikling av trygghet og mestring.

Er det syndrom – eller stress?

Denne årvåkenhenten og manglende autonomien som små hunder opplever kan fort utvikle seg til stressatferd og gjøre dem mer nervøse og at de føler de må handle proaktivt for å unngå ubehagelig situasjoner som de har lært. Det vi ofte tolker som “Small Dog Syndrome” er i mange tilfeller små hunder som tydelig vise avstandssøkende signaler. Over tid har disse små hundene forsøkt å kommunisere med eierne sine at de har det stressende, ved å snu bort hodet sitt, gjespe, løfte opp en pote, gå i bue, og brukt masse dempende signaler. Men det er ikke blitt lyttet til. Hunden går da over i noe vi kaler “avstandssøkende signaler” som bjeffing, knurring eller glefsing da de føler de må “snakke høyere” for å få oss til å lytte til dem. Det er på samme måte som at endel mennesker begynner å rope hvis ingen lytter til dem når de snakker normalt. En blir litt desperat, og gjør alt for å bli hørt og sett, særlig hvis en befinner seg i knehøyde , eller enda mindre… Det vi mennesker tolker som aggresjon eller dominans er uttrykk for utrygghet og opplevde stressende situasjoner.

Hva kan vi gjøre?

1. Lær å forstå hundens dempende og avstandssøkende signaler – Rolig hund underviser i hundespråk
2. La hunden gå tur i løs, lang line, snuse og oppleve verden i eget tempo
3. Behandle hunden din som om den veier 50 kilo
4. Unngå å overbeskytte – la hunden få utforske og mestre selv.
5. Bruk positiv forsterkning og belønn ønsket atferd.
6. Gi hunden hverdagsvalg så de føler kontroll og selvstendighet
7. Les kroppsspråket og ta det på alvor – små hunder har like komplekst språk som store.

Konklusjon

“Small Dog Syndrome” er et uttrykk som ofte dekker over manglende forståelse for små hunders behov og signaler. Ved å lære å forstå hundespråk, ved å møte dem med samme respekt, verdighet og trygghet som vi gjør med større hunder, kan vi bidra til mer balansert og harmonisk atferd – uansett størrelse.

Ønsker du å vite mer om hundens språk? Kontakt oss for en atferdstime fullpakket av informasjon og forskning om hund og hundens språk og signaler

What is separation anxiety (SA)?

Separation anxiety are behaviors that dogs exhibit when left alone. A more accurate term would be separation-related behaviors, as these behaviors occur exclusively or are intensified in the owner's absence. These behaviors can range from barking, whining, and pacing to destructive behaviors, inappropriate elimination, and even self-harm. Your dog is desperately trying to escape a perceived danger - which is being without you.

How to I know if my dog has separation anxiety?

If your dog exhibits any of these behaviors only or primarily when left alone, it is very likely they are experiencing separation anxiety.

In separation-related issues, determining whether a dog feels fear or anxiety is difficult, as both trigger similar physiological responses. Luckily, the training method remains the same, focusing on increasing the dog's tolerance for being alone.

Is it my fault that my dog has separation anxiety?

It's common for owners to feel guilty about their dog's separation anxiety. It's crucial to understand that the cause is often multifactorial and not owner related. While genetics, early life experiences, and maternal influences play a role, an owner's actions do not directly cause separation anxiety. Instead of blaming yourself, focus on providing support for your dog and Contact us to get help implementing a training plan.

We will never suggest for you and your dog to train above your dog's threshold. Studies and learning theory tells us that it doesn't really work - It can create more fear and more anxiety without having an impact on your short and long term training objectives.

Aversive training methods, such as punishment or shock collars, are strongly discouraged for separation anxiety. These methods inflict fear and pain, potentially worsening the problem by creating negative associations with being alone as well as affecting your dog's memory, motivation and ability to learn new things.

What is desensitization, and how can it help my dog with separation anxiety?

Desensitization is a gradual process of exposing the dog to a low-intensity version of what it is afraid of - being home alone. By systematically and patiently working through a desensitization training plan that we tailor for your dog, you can help your dog build self-confidence and tolerance for being alone at home, while you can go out with a clear conscience knowing that your dog is fine being at home without you.

- and what can you do about it?

Hvordan kan du som hundeeier vite om hunden din har det bra?

Hunder viser sjelden tegn på at de har vondt før det er gått veldig langt. De kan skjule smerte og ubehag, både fordi de er flinke til å tilpasse seg, og fordi det i naturen ikke lønner seg å vise svakhet. Kroppen deres (og vår!) har mekanismer som kan dempe smerte, som for eksempel å frigjøre dopamin og andre stoffer som gjør at de føler seg bedre der og da.

En måte hunder viser smerte på er ved atferdsendring– kanskje blir den roligere, mer irritabel, trekker seg unna, eller virker uinteressert i ting den vanligvis liker. Dette er kroppens måte å beskytte seg på, og det kan være lett å overse. På den andre siden kan hundene også fortsette som før, være like glad i tur, elske å løpe etter ball og frisbee og trosse smertene sine. De virker tilsynelatende helt friske og smertefri helt til smertene blir så store at de ikke kan skjule dem lengre.

Derfor er det viktig at vi som eiere følger med på små endringer i atferd og tar hundene på alvor. Ved å være oppmerksomme og åpne for at noe kan være galt, gir vi hundene våre den beste sjansen for et godt og trygt liv og kan hjelpe dem når de har det vondt.

Vanlige smertetegn hos hund

Vi merker gjerne at hunden er annerledes, men det kan ta tid før vi setter det i system, og skjønner at noe er annerledes. Her er noe du kan se etter som du kan si til veterinæren når du tar opp med dem om hunden din har det vondt:

• Hunden begynner å knurre på barna i huset, snerrer eller viser aggresjon inne/ute
• Hunden trekker seg tilbake og er mer reservert
• Hunden er desinteressert i ting den likte tidligere (anhedonia)
• Hunden vil ikke gå tur lenger, eller snur og bremser etter bare en kort tur
• Hunden biter eller slikker på potene sine
• Virker sliten og hviler mer
• Dårlig appetitt/økt apetitt – spiser raskere eller langsommere enn før
• Endring i rutiner for å tisse og gå på toalettet
• Begynner med/slutter med atferder den tidligere ikke har gjort/har gjort?
• Hunden spiser ikke – spiselige objekter
• Hunden får tørr hud, matt og dårlig pelskvalitet
• Muskelsvinn – mindre atletisk fremtoning
• Klarer ikke hoppe inn i bilen, eller sofaen eller sengen lengre uten å kompensere med å løfte seg opp eller “ta sats”, det ser vanskelig og anstrengt ut

Hva kan du som hundeeier gjør for å hjelpe hunden din?

Trene bort – eller finne rotårsaken?

Mange hundeeiere søker hjelp når hunden begynner å oppføre seg annerledes – Ofte ønsker vi bare å få slutt på den uønskede atferden, men glemmer at atferden ofte er et symptom, ikke selve problemet.

Hvis vi bare prøver å trene bort atferden uten å finne årsaken til hvorfor hunden har endret seg, risikerer vi å gjøre vondt verre. Hunden kan føle seg misforstått og enda mer stresset og en får ikke løst det underliggende problemet, som kan være sykdom, frustrasjon eller smerte.

Tips for å logge atferdsendring

1. Se etter tegn: Endringer i pels, muskulatur, appetitt, drikkelyst, eller økt følsomhet for lyd og lys kan være tegn på at noe er galt.
2. Observer og skriv ned: Før en enkel dagbok over hva som skjer, når og hvor. Det kan hjelpe deg (og veterinæren) å se mønstre.
3. Besøk veterinær: Selv uten synlige skader kan det være smerter eller sykdom. Ta med dagboken – den gir viktig informasjon.
4. Sikre hjemmet: om nødvendig- Bruk grinder eller dører for å beskytte barn og dyr mens dere jobber med utfordringene. Lag et rolig sted hvor hunden får være helt i fred. Lær alltid barn at de skal la hunden være, og monitorer nøye når barn og hunder er sammen. En hund med smerte kan ha redusert impulskontroll og føle behov for å beskytte seg mot barnas raske bevegelser, høye lyder og manglende kroppskontroll. I slike situasjoner kan den snilleste hunden i verden bite, hvis ikke de ser noen annen utvei.
5. Unngå kjefting: Vis forståelse og tålmodighet. Hunden din prøver ikke å være slem, eller trassig – den prøver å fortelle deg noe. Stol på magefølelsen – du kjenner hunden din best.
6. Få hjelp: En atferdskonsulent kan hjelpe deg å forstå hva hunden prøver å si, og gi deg verktøy som tar hensyn til både atferd og helse.

Målet er ikke bare å endre atferd, men å hjelpe hunden tilbake til en trygg og smertefri hverdag. Book en time hos Rolig Hund for å få bekreftet dine mistanker og finne rotårsaken. Jeg kan også hjelpe deg å skrive notat/rapport som du kan ta med til din veterinær slik at de lettere kan diagnostisere og lete på riktig sted, dersom noe er galt.

So why is your dog pulling on the leash?

There could be a wide range of reasons to why your dog is pulling on the lead.

• Old habit
• Stress, pain, fearaggression, learned behaviour, disease
• A poorly ajusted harness or other equipment - your dog might be trying to get away from the discomfort of the equipment.
• Your dog doesn't like you, or is worried or afraid of you
• predatory behaviour or maybe females in heath nearby?
• Are you using a flexi lead?Your dog might be desensitised to the pulling as there's always tension on the lead.

There's always a reason, dogs just don't do things without a motivation behind it. The problem is - how do we find the reason, and what can we do to solve it?

How do you get your dog to stop pulling?

It may save you time and effort to take your dog to a dog behaviourist - we can assess and observe and help you find the reason as to why your dog is behaving the way they are. If stress and/or pain is the underlying reason, we need to look at our dog's entire life situation, not just the pulling behaviour. There are often issues that needs to be resolved prior to your dog being comfortable enough to really work on the pulling issue. When your dog is stress free, pain free and able to concentrate and learn, you can follow the steps below to practice your loose leash walking with your dog.

Start the training indoors in calm surroundings without much distractions. Train the attention sound that you'll later use outside on the walk. The goal with the attention sounds for the dog to give you their attention, not necessarily by looking (contact training) at you, but being attentive to you and ready to follow you when you turn, or follow other directions. You use operant onditioning to link the behaviour with a reward. the dog has to voluntarily offer you the behaviour of giving attention(ears listening, maybe stopping or pausing, moving in your direction - and then he gets the reward (treat praise etc). When you're nailing it indoors, you can move to a quiet spot outdoors until your dog nails it there as well, and then increase the difficulty by adding more distractions like dogs, people, birds, traffic. Eventually the dog will always be aware of you, and be attentive to your directions to the extent that all you need to do is change directions, and he'll follow. No attention sound, no yanking the lead, no cues needed other than you walking in a different direction. Doesn't that sound like a relaxing and calm walk?

Do you still find it hard to make loose leash walking work?

There are countless reasons for why you don't succeed with loose leash walking with your dog. It's always a good idea to talk to a professional trainer that know how to help you and your dog be successful. We're happy to help.

. Here's a list over a few of the most common mistakes a lot of people do (you're not alone): is being unclear when you train so that your dog does not understand what you want. Not being consistent is another one. Or that you change direction so often that the dog learns that if they just wait a little bit you will come back the other way again - because you only go a few steps the other way. If you train too often or too rarely it can also affect the result, or if you train when the dog is busy with something else or hungry. If your dog has high stress levels or underlying illnesses it can be difficult for you to teach your dog new things.

Walking on a loose leash is NOT the same as heeling!

Loose leash walking is not contact training where your dog needs to look you in the eyes. In the dog world a direct stare is considered to be rude and threathening. It's enough for our dog to either look in your direction, or too show with body language that they are paying attention to you. If you've previously trained your dog to stare at you and heel, untrain it now by not staring back, and look away until your dog gets fed up and does something else. For a dog it's uncomfortable and even painful to tilt his head to constantly look up at you. Just imagine how you feel after talking to someone on a plane, or in a meeting, where the people you talk to are seated next to you. Your neck hurts from tunring to the side. Still, many of us ask this from our dogs on walks. It may lead to other issues in your dog, like muscle tension, skewed weigh carrying, lameness, causing pain and discomfort for your dog - and stacking up Vet bills down the line!

Be Patient.

Sometimes it's one step forward and two steps back. Notice and celebrate your wins:-) Follow the recipe and do it correctly and your dog will be loose leash walking like a dream within a month or even weeks. This is off course, depending on no underlying issues that needs to be addressed first. if you suspect something else is going on

If you suspect something else is going on, please reach out to us, and we'll help you and your dog get moving in the right direction.

Your dog probably gets a varied diet that satisfies his physiological and biological needs. Your dog does not need to eat feces to avoid hunger or get the nutrients he needs. Yet you catch him immersed in a nice little sample of a deer poop, or a sheep pop, or maybe even from another dog? Why?

At hunder spiser avføring er helt normalt, selvom vi syns det er ganske ekkelt. Vanligvis spiser hunder ikke avføring fra andre hunder, men de kan inkluderer gjerne avføring fra andre dyr (inkludert mennesker) i sin diett.

I en undersøkelse publisert i 2018 (Butler et.al, 2018), fant de at menneskeavføring utgjorde ca 20 % av dietten til frittgående hunder (free-ranging dogs) i et område i Zimbabwe. Det var et av de viktigste tilskuddet til hundenes diett i tillegg til rester av døde dyr (kjøtt, ben, bruks, skinn osv), og sadza ( en lokal rett av maismel og vann) . Alle hundene som ble studert hadde tilsynelatende god helse, var velfødd og ingen indikasjoner på at dietten gjorde dem syke på noe vis. De fikk i seg nok proteiner og næringsstoffer gjennom kosten.

but how about our domesticated furriends? Why do they eat these unmentionables? Is it even strange for a domesticated dog to eat feces? Some scientists think it's instinctual, others believe that the ancient dogs "self domestication" to some degree was caused by the easy access to human feces around the campsites. From a biological standpoint faecal matter is made up by crude protein and other nutrients that fits well with a dogs nutritional requirements. For our leashed companions here in Norway, human feces is hard to get by, som maybe that's why our domesticated dogs even eat feces from their fellow dogs to try to get nutrients or probiotics or other things they lack in their own diets?

Dogs eating other strange things

Some dogs eat non- edible objects lie socks, cardboard, plastic and whatever they can get their hands on. If your dog eats things like this, it's often something else entirely going on. Stress, pain, disease are all things to look for it a dog starts eating unusual objects . We call the condition Pica syndrome, or an subcategory of Pica . It may be vitamin or mineral deficiencies that triggers it, or some neurological conditions and injuries can also make dogs eat strange things. Both as a redirected behaviour to divert attention away from pain, or as an attempt to handle and decrease stress. We separate between gobblers and shredders in this regard. There are often underlying issues for both behaviours, but they are usually different ones for dogs that swallows objects, and dogs that shreds a lot.

What do you do if your dog eats feces or non-edibles objects?

If your dog eats feces from dogs or other animals, it's usually nothing to worry about. In some cases, if you're really unfortunate, your dog might eat something from an animal that is sick, and need veterinarian care. E.Coli and Giardia can be transmitted through fecal matter. If your dog eats other things like plants or foodstuff when your out walking, remember that some plants are poisonous to dogs, and that a cooked chicken bone could get your dog into some real trouble (bloating, stomach issues, perforated gut etc). It's a good idea to teach your dog "Leave it", or some other command, to help him refrain from eating stuff, if that's his thing. Rolig Hund can help you with that, if this is an issue for you on your daily walks.

Some dogs are more at risk for bloating than others you can book a consultation with rolig hund hos oss for å kartlegge om det er andre bakenforliggende årsaker til at hunden din har et fysisk eller psykologisk behov for å spise merkelige ting, så prøver vi å finne ut av det sammen hvis det er et pågående problem:-)