Å aktivisere en seniorhund utendørs kan være en utfordring for mange hundeeiere. Vi vil det aller beste for hundene våre, men de har kanskje litt slitasjegikt, er litt stive, er ikke så motiverte for å gå ut, og i hvert fall ikke om vinteren i kuldegrader, is og snø.

De gode nyhetene er at hunden din er helt sikkert motivert for å finne på ting sammen med deg selvom kroppen ikke alltid spiller på lag. Det handler om å tilpasse tempoet, fokusere på mental stimulering, trigge nysgjerrigheten som alle hunder har, både gamle og unge, og ta hensyn til eventuelle helseutfordringer hunden din har. Målet er å holde hunden motivert, trygg, nysgjerrig, og fysisk og mentalt aktiv uten å overbelaste.

Her er noen forslag til hverdagseventyr du kan dra på sammen med din firbente venn.

Rolige oppdagelsesturer (Snuse-turer): La hunden bestemme tempoet og hvor dere skal gå. Lange, rolige turer der hunden får bruke luktesansen mye, er utmerket mental trening. Bruk lang line, minst 3-4 meter og la hunden snuse på alt og stoppe. Om turen blir 50 eller 500 meter spiller ingen rolle, det er hunden som bestemmer fart og innhold.

Søkearbeid og nesearbeid: Skjul godbiter eller leker i hagen, i gresset eller på en trestamme underveis på turen. Dette stimulerer hjernen uten at det krever fysisk anstrengelser. Gjør et bamsesøk hvor du gjemmer en leke eller en ting hunden din er glad i og så kan han gå rolig og snuse seg frem til den. Kast ut en håndfull med godbiter i en nedoverbakke i hagen eller lang veien, hunden sin trener “yoga” når de går i ujevnt terreng og søker opp godbiten. Snuseaktiviteter funker fint innendørs og på våte, kalde dager.

Svømming og vannaktiviteter: Svømming kan være en god treningsformen for eldre hunder da det er skånsomt for leddene (ingen støt), samtidig som det gir god kardiovaskulær trening og holder “motoren” igang. Ikke alle hunder liker vann, men med skånsom tilvenning med belønningsbasert hundetrener kan de aller fleste hunder bli komfortable i det våte element. Ta på svømmevest og gjerne en oppblåsbar ring rundt hodet for å gi hunden bedre oppdrift og støtte rundt hodet så de holder holdet over vannet. Saltvannsbasseng eller sjøbading er ideelt. Vassing til knærne kan også være en skånsom aktivitet og gi god bilateral bevegelse og trene balanse og propriosepsjon for hunder i alle aldre.

Lek på trestammer (balanse): Hvis dere finner en lav, liggende trestamme, kan hunden gå på den eller krabbe under. Dette forbedrer koordinasjon (propriosepsjon) og styrker kjernemuskulaturen.

Sosial prosessering – “kikke på folk”: Ta med et teppe til en park og observer omgivelsene fra avstand. Dette gir miljøtrening og stimulering for en eldre hund som kanskje ikke orker å gå langt. Er hunden din litt engstelig og stresset sørger du for å holde god avstand til det som stresser hunden din, slik at den ikke reagerer, men kan observere omgivelsene i ro og mak. Ta med godbiter i lommen til litt godbitsøk på turen, kanskje et tyggeben så hunden din slapper av? Bor du et sted dere regner mye kan du finne et sted under tak, noen tette trær og en paraply, eller ta med deg en liten tarp og heng den over noen trær der dere sitter. Har du bil akn dere sitter der og se på verden suse forbi mens regnet trommer på biltaket:-)

Korte treningsøkter: Øv på enkle kommandoer som ikke krever noe fysisk av hunden din. F.eks high five, bjeffe på kommando, bytt en ting i munnen med en annen, “plukk opp” en ting fra gulvet, eller sofaen, snute mot håndflaten din eller ta på noe du peker på. Observasjonstrening som “do as I do” hvor de skal se på hva du gjør og gjenta det er også veldig gøy. Kommandoer som ligg, sitt, hopp, stå på to krever fysisk innsats og er IKKE optimalt for en seniorhund med leddproblematikk eller andre helseutfordringer, så tenk over hva du ber om:-)

Båttur eller rolig padling: En trygg kanotur eller båttur (med flytevest) er en fin måte for hunden å oppleve nye inntrykk på uten å måtte gå selv. Mange hunder liker lukten og lyden av vann, og slapper godt av – pass på øynene, solen reflekteres i vannoverflaten og kan bli vondt for øynene. Du har solbriller i solen – kanskje kjøp et par til hunden din også?

Viktige hensyn for seniorhund:
Dagsform varierer: Kortere og hyppigere turer er ofte bedre enn én lang tur, dagsform varierer, se an hvordan hunden din har det og hva den virker motivert for å gjøre den dagen.
Unngå harde overflater: Velg myke stier i skogen fremfor asfalt når det er mulig.
Ta på dekken og varme klær: Eldre hunder er mer sensitive for varme og kulde. Pass på at de ikke fryser om vinteren eller blir overopphetet om sommeren. Hunder med artrose trenger ofte mer påkledning.
Pass på leddene: Unngå hopp inn og ut av høye biler eller bratte trapper. Vurder ramper inne i huset og ute ved bilen, eller en sele hvor du kan hjelpe og løfte hunden din inn i bilen. Legg ned en sti av tepper gjennom hele huset som hunden kan gå på: Glatte gulv er som prikkedøden for hunder med muskel- og leddutfordringer (i alle aldre). Løping og hopping etter frisbee og ball er også harde sammenstøt for leddene- Hundene løper og hopper selvom de har vondt. De klager ikke, er høye på dopamin og adrenalin, men det kan likevel gjøre vondt og vi bør skåne dem for den type høy impakt belastninger, spesielt når de er eldre.

Meld deg på nyhetsbrevet til Rolighund og få hundetips, treningtips og ny forskning rett i innboksen din:-)

• Facebook
• Mail
• Threads
• X
• ShareKopiert til utklippstavlen
• Bluesky

La hunden din også få litt julefred

Nå er det jul igjen og vi mennesker løper fra det ene til det andre. Vi har julebesøk av familie som kanskje bor på andre kanter av landet – kanskje de skal bo hos oss, eller i hvert fall være hjemme hos oss på julaften?

Det er lett å tenke at hunden din er like glad i familien din som deg, men det er kanskje ikke tilfelle. Hunder som logrer, bjeffer entusiastisk, slikker gjestene i ansiktet og hopper opp på gjestene er ofte egentlig stresset og trenger et sted de kan være skjermet for julemusikk, ukjente barn som løper rundt i huset, høye stemmer og nye inntrykk.

OBS – HUSK alltid at du aldri lar barn og hunder være alene i samme rom – går de voksne ut av rommet tar de med seg enten barna eller hunden. Alt kan skje når barn er alene med hunder uansett hvor snille alle sammen er. Blir hunden skremt, dratt i øret, ridd på osv kan den reagere og kvekke og plutselig bite av frykt eller smerte eller på ren refleks, selvom hunden overhode ikke er aggressiv.

Hvordan ser du om hunden din er stresset og trenger å bli skjermet?

Alt som avviker fra normal atferd kan tyde på at hunden din er stresset i en situasjon:

• Forsiktig hale som vifter fra side til side (helikopterhale/360 grader = glad)
• Hunden slikker seg rundt munnen og/eller gjesper
• Finner ikke roen, hunden går frem og tilbake og vil ikke legge seg ned
• Pesing eller sleving
• Overdreven slikking av gjester og dere i ansiktet, på hånden eller armen (appeasement)
• Hunden lener seg inntil gjestene dine – betyr ikke alltid at hunden liker dem, men at hunden trenger å kontrollere hvor de er og hva de gjør
• Tullete lekebevegelser eller andre rare ting som virker litt uvanlig (displacement behaviours)
• Slikking rundt munnen, holder den ene forpoten oppe, rister seg på andre tidspunkt og situasjoner enn vanlig
• Mindre eller mer matlyst enn normalt
• Trekker i båndet på tur (hvis hunden ikke pleier å trekke i båndet på tur)

Dette er bare noen av veldig mange ting du kan se etter. Du kjenner hunden din best, så alle atferder som virker uvanlige eller overdrevne kan tyde på at hunden din trenger en pause fra julefeiringen og et trygt sted å være.

Hva er et trygt sted for hunden din?

Et sted hunden din trives, gjerne uten trafikk. Gjerne et sted de kan se dere og høre hva som skjer, men uten å måtte samhandle eller være tett på. Du ser hva som er best for din hund:-) Det viktigste er at vi alle husker på at våre firbente også er medlemmer av familien og har sine egne tanker og følelser omkring julefeiringen vår.

Pass også på at hunden ikke får i seg mat den ikke skal ha under feiringen – det kan bli akutt og farlig for hunden din.

Separasjonsangst er et av de mest utfordrende atferdsproblemene hos hunder. Mange hunder som har separasjonsangst lider i stillhet – eierne vet ikke at de har det -eller har fått beskjed av en trener om at de skal la hunden “hyle seg ferdig” og at hunden prøver å “dominere” eier og at atferden bør ignoreres. Dette er en gammeldags og feil oppfatning av separasjonsrelatert atferder. Hunder med separasjonsangst trenger å bli tatt på alvor og få hjelp og støtte til å bli komfortable alene hjemme – og ja, det er mulig å få til:-)

Hva er separasjonsangst?

Separasjonsangst (SA) er en tilstand der hunden opplever intens stress og uro når den blir forlatt alene, eller adskilt fra sin(e) signifikante person(er). Dette kan føre til destruktiv atferd, vokalisering, panikk og selvskading. Separasjonsangst er ikke bare «hund som ikke liker å være alene», men en reell angsttilstand som krever forståelse og tilpasset behandling for hver enkelt hund.

Kategorier av separasjonsrelaterte atferdsproblemer (SRB)

Separasjonsrelaterte atferder kan deles inn i følgende hovedkategorier:

• Frustrasjon: Hunden blir frustrert når den ikke får tilgang til ønsket person eller ressurs.
• Kan ikke være alene: Hunden sliter med å være alene, uavhengig av hvem som er til stede.
• Kan ikke være adskilt fra eier: Hunden klarer ikke separasjon fra sin(e) signifikante person(er), selv om andre er til stede. Dette kaller vi hyper-tilknytning hyperattachment)

De «store» tegnene på separasjonsangst

De mest typiske og tydelige tegnene på separasjonsangst inkluderer:

1. Overdreven bjeffing, klynking, gråt og uling
2. Tygging eller ødeleggelse av gulv, vegger og dører – særlig rundt utganger – dører/vinduer
3. Frantiske forsøk på å rømme, noen ganger med selvskading som resultat
4. Urinering eller avføring inne, selv hos husrene hunder
5. Angst før eier drar – hunden blir stresset allerede ved tidlige/små tegn til avgang

Det er viktig å merke seg at ikke alle hunder viser alle disse tegnene. Noen kan ha kun ett eller to symptomer, eller vise mindre åpenbare symptomer som beskrevet i neste avsnitt.

Mindre åpenbare tegn på separasjonsangst

I tillegg til de «store» tegnene, finnes det en rekke subtile symptomer:

• Overdreven slikking på segselv, eier eller objekter
• Salivering, sikling
• Freezing (stivner, fryser)
• Tilbaketrekking, gjemmer seg
• Vidåpne øyne, ører bakover
• Kryper sammen, gjør seg liten
• Pesing, lavmælt klynking eller uling
• Skjelving, traving frem og tilbake i huset (pacing)
• Tarmproblemer/”stressmage” – dårlig fordøyelse i perioder

I tillegg er det en rekke andre tegn som kan indikere at hunden er redd for å være alene. Vi kaller disse tegnene for dempende signaler. Hunder bruker signalene for å stresse seg selv ned og dempe sine omgivelser, Disse tegnene kan være vanskeligere å oppdage, men er viktige for å forstå helheten i hundens angst.

Hyper-tilknytning: Når separasjonsangst handler om én person

Omtrent 20 % av alle tilfeller med hjemme-alene-problemer skyldes at hunden har en ekstrem tilknytning til én eller noen få personer. Dette kalles hyper-tilknytning. Hunden går «over terskel» selv om andre mennesker er til stede, og klarer ikke å være adskilt fra personen hunden har en “usunn” tilknytning til.

Når skal du mistenke hyper-tilknytning?

• Hunden blir stresset selv om andre familiemedlemmer eller venner er til stede, så lenge personen(e) hunden er knyttet til er borte.
• Tradisjonelle treningsmetoder fungerer ikke – hunden klarer ikke å roe seg uten sin(e) person/personer tilstede.

Moderne treningsprotokoller for separasjonsangst og hyper-tilknytning

1. Gradvis desensitivisering

Desensensitivisering er gullstandarden for behandling av separasjonsangst. Hunden trenes til å være alene i svært korte perioder, som gradvis økes. Viktige prinsipper:

• Start med sekunder eller minutter, og øk gradvis.
• Nøytral avskjed – ikke gjør et stort nummer ut av å gå.
• Prøv å unngå signaler hunden har lært at er tegn på at du skal gå (ta nøkler, ta på jakke, ta på sko osv), og gjør dette utenfor, ha alltid vesken i bilen osv.
• Bruk kamera for å se hva hunden takler – gå hjem ved tegn på stress/uro når du trener
• Målet er at hunden aldri skal gå over terskelen for når den føler seg redd eller har angst
• Vær tålmodig – prosessen kan ta uker eller måneder.

2. Andre ting å tenke på

• Ikke bruk godbiter eller slikkeatter for å distrahere hunden når du går
• Bruk rolig musikk eller feromonprodukter som f.eks. Pet Remedy som kan ha en beroligende effekt på hunden – men vil ikke fjerne separasjonsangsten
• Sørg for daglig fysisk og mental stimulering
• Sørg for at hunden opplever autonomi i hverdagen
• Pass på at hunden får dekket grunnleggende behov som nok mat, vann og søvn/hvile

3. Spesialprotokoll for hyper-tilknytning: Spreading the Love

For hunder med hyper-tilknytning er det viktig å lære at andre mennesker også er trygge og morsomme:

• Involver 3–4 personer (familie, venner, hundepassere).
• Disse personene gir mat, leker, trener og belønner hunden.
• Eier(e) kan gradvis trekke seg tilbake fra «det morsomme».
• Målet er at hunden skal oppleve trygghet og glede med flere personer, ikke bare énciteturn6fetch_file.

4. Medikamentell støtte

For noen hunder er angstnivået så høyt at medisiner er nødvendig for å gjøre treningen mulig. Dette må alltid vurderes og følges opp av veterinærciteturn6fetch_file.

Viktige prinsipper og fallgruver

• Straff forverrer angst – aldri bruk straff eller negative konsekvenser.
• Brå separasjoner uten trening gir tilbakefall – alltid tren gradvis.

Forebygging

• Start tidlig med alene-trening for valper (fra 8–12 uker).
• La valpen være alene i korte perioder, selv når du er hjemme.
• Tren “borte – BØ” (peek a boo) med valpen, så de lrer konspetet om objekters permanens (selvom valpen ikke ser deg så eksisterer du fremdeles)
• Belønn ro og selvstendighet.
• Involver flere personer i hundens liv.

Oppsummering

Separasjonsangst og hyper-tilknytning er komplekse, men kan behandles med moderne, vitenskapelig baserte metoder. Nøkkelen er tålmodighet, gradvis trening, og å bygge trygghet – ikke dominans. Husk at profesjonell hjelp og medikamentell støtte kan være nødvendig for de mest krevende tilfellene.

Referanser

• Julie Naismith, SA Pro™ Behavior Consultant: SRB Categories, Signs of SA, Hyper-Attachment Protocol
• Hallgren, A. (2025). Hundeadfærd: Se her, hvordan du løser almindelige udfordringer. Alt.dk

Har du en liten hund og sliter med bjeffing, knurring og utagerende atferd som du ikke forstår? Det kan hende hunden din har Small Dog syndrome – her kan du lese hva du kan gjøre med det:

Small Dog Syndrome – Myte eller misforstått atferd?

Begrepet “Small Dog Syndrome” brukes ofte for å beskrive små hunder som viser det mange tolker som “overkompenserende” atferd – bjeffing, ulike typer aggressjonsatferd som knurring, biting, bjeffing, glefsing, utagering eller ressursforsvar. Men hva er det egentlig som skjer?

Hva er egentlig Small Dog Syndrome?

Tradisjonelt har uttrykket blitt brukt for å forklare hvorfor små hunder kan virke mer “aggressive” eller “usikre” enn større hunder. Det antyder at små hunder prøver å kompensere for sin størrelse ved å være mer dominerende eller kontrollerende. Eller at de generisk er mer tilbøyelige til bjeffing, ressursforsvar eller utagerende aggressiv atferd. Dette er en forenklet og misvisende forklaring på hva som skjer.

Moderne forståelse: Atferd er et resultat av gener, miljø og erfaring

I dag vet vi at hundeatferd formes av en kombinasjon av genetikk, læring, miljø og relasjon til menneskene hundene har rundt seg. Små hunder har ofte:

• Mindre kontroll over sine omgivelser: Små hunder ser ofte ikke hva som skjer oppe “i høyden” der vi lever, og føler at de mangler kontroll over omgivelsene sine – det er ubehagelig.
• “Usynlige” og kan bli tråkket på og skade seg: De fleste småhunder har nok opplevd å bli tråkket på, dyttet borti eller bli oversett på en måte som kan gjøre dem mer oppmerksom og årvåkne når de er ute i verden og må passe på hva som skjer.
• Mindre autonomi og selvstendighet: Små hunder blir ofte båret, skjermet eller isolert fra andre hunder og miljøer, noe som kan føre til at de ikke får bygge selvtillit og oppleve autonomi og kontroll over eget liv på samme måte som større hunder
• Ubevisst lavere krav til små hunder: Mange eiere tar ikke affære når små hunder vise usikkehet og ubehag, fordi konsekvensene av atferden ikke oppleves som like truende som hos store hunder. Små hunder kan derfor ha endel tillært atferd som store hunder ikke har uten at eierne hjelper hunden med å håndtere følelser og stressatferd.
• Overbeskyttelse: Når eiere griper inn for raskt eller beskytter hunden fra normale sosiale situasjoner, kan det hindre utvikling av trygghet og mestring.

Er det syndrom – eller stress?

Denne årvåkenhenten og manglende autonomien som små hunder opplever kan fort utvikle seg til stressatferd og gjøre dem mer nervøse og at de føler de må handle proaktivt for å unngå ubehagelig situasjoner som de har lært. Det vi ofte tolker som “Small Dog Syndrome” er i mange tilfeller små hunder som tydelig vise avstandssøkende signaler. Over tid har disse små hundene forsøkt å kommunisere med eierne sine at de har det stressende, ved å snu bort hodet sitt, gjespe, løfte opp en pote, gå i bue, og brukt masse dempende signaler. Men det er ikke blitt lyttet til. Hunden går da over i noe vi kaler “avstandssøkende signaler” som bjeffing, knurring eller glefsing da de føler de må “snakke høyere” for å få oss til å lytte til dem. Det er på samme måte som at endel mennesker begynner å rope hvis ingen lytter til dem når de snakker normalt. En blir litt desperat, og gjør alt for å bli hørt og sett, særlig hvis en befinner seg i knehøyde , eller enda mindre… Det vi mennesker tolker som aggresjon eller dominans er uttrykk for utrygghet og opplevde stressende situasjoner.

Hva kan vi gjøre?

1. Lær å forstå hundens dempende og avstandssøkende signaler – Rolig hund underviser i hundespråk
2. La hunden gå tur i løs, lang line, snuse og oppleve verden i eget tempo
3. Behandle hunden din som om den veier 50 kilo
4. Unngå å overbeskytte – la hunden få utforske og mestre selv.
5. Bruk positiv forsterkning og belønn ønsket atferd.
6. Gi hunden hverdagsvalg så de føler kontroll og selvstendighet
7. Les kroppsspråket og ta det på alvor – små hunder har like komplekst språk som store.

Konklusjon

“Small Dog Syndrome” er et uttrykk som ofte dekker over manglende forståelse for små hunders behov og signaler. Ved å lære å forstå hundespråk, ved å møte dem med samme respekt, verdighet og trygghet som vi gjør med større hunder, kan vi bidra til mer balansert og harmonisk atferd – uansett størrelse.

Ønsker du å vite mer om hundens språk? Kontakt oss for en atferdstime fullpakket av informasjon og forskning om hund og hundens språk og signaler

Hva er separasjonsangst (SA)?

Separasjonsangst er en rekke atferder som hunden din viser hvis den blir etterlatt alene. Et mer nøyaktig begrep kan være separasjonsrelatert atferd, da denne type atferd forekommer utelukkende, eller forsterkes, i eierens fravær. Disse atferdene kan variere fra bjeffing, klynking og traving frem og tilbake til destruktiv atferd, urinering, ekskrementering inne og til og med selvskading for hunden din prøver despereat å komme seg bort fra det den oppfatter som en stor fare – nemlig å være uten deg.

Hvordan kan jeg finne ut om hunden min har separasjonsangst?

Hvis hunden din viser noen av disse atferdene bare eller først og fremst når den er alene, er det sannsynlig at den opplever separasjonsangst.

Vi kan ikke alltid skille på on hunden diin har frykt eller angst – treningsmetoden er heldigvis den samme for begge typer – så det er ikke så farlig om vi ikke alltid kommer til bunns i om hunden din er veldig redd eller har angst. Fokuset vårt vil alltid være på å øke hundens toleranse for å være alene.

Er det min feil at hunden min har separasjonsangst?

Det er vanlig at eiere føler skyld for hundens separasjonsangst, men det er viktig å forstå at det ofte er andre årsaker som ligger bak. Genetikk, tidlige livserfaringer og mors påvirkning spiller en rolle, men eiernes handliger vil ikke forårsaker direkte separasjonsangst. I stedet for å klandre deg selv, Fokuser på å gi hunden din støtte, ikke la hunden din oppleve frykt om det kan unngås – og kontakt oss for å legge en treningsplan for å jobbe med dette.

Rolig hund vil aldri tvinge deg og din hund til å trene over toleransegrensen til hunden din. Forskning viser at det ikke fungerer – det skaper bare mer frykt og angst for hunden din, uten at det har noen kort- eller langsiktig påvirkning på separasjonsutfordringene dere sliter med.

Aversjonsmetoder, som straff, frarådes sterkt for separasjonsangst og hundetrening generelt. Disse metodene påfører frykt og smerte, og potensielt forverrer problemet ved å skape negative assosiasjoner til å være alene, samt dårligere motivasjon, hukommelse og evne til å lære.

Hva er en desensitivisering, og hvordan kan det hjelpe hunden min med separasjonsangst?

Desensitivisering er en gradvis prosess med å utsette hunden for lavintensitet versjon av det den er redd for – nemlig alenetid hjemme. Ved å systematisk og tålmodig arbeide gjennom en desensitiviserings treningsplan som Rolig hund skreddersyr til din hund, kan du hjelpe hunden din å bygge selvtillit og toleranse for å være alene hjemme, mens du kan være ute med god samvittighet og vite at hunden din har det greit hjemme.

– og hva kan du gjøre med det?

Hvordan kan du som hundeeier vite om hunden din har det bra?

Hunder viser sjelden tegn på at de har vondt før det er gått veldig langt. De kan skjule smerte og ubehag, både fordi de er flinke til å tilpasse seg, og fordi det i naturen ikke lønner seg å vise svakhet. Kroppen deres (og vår!) har mekanismer som kan dempe smerte, som for eksempel å frigjøre dopamin og andre stoffer som gjør at de føler seg bedre der og da.

En måte hunder viser smerte på er ved atferdsendring– kanskje blir den roligere, mer irritabel, trekker seg unna, eller virker uinteressert i ting den vanligvis liker. Dette er kroppens måte å beskytte seg på, og det kan være lett å overse. På den andre siden kan hundene også fortsette som før, være like glad i tur, elske å løpe etter ball og frisbee og trosse smertene sine. De virker tilsynelatende helt friske og smertefri helt til smertene blir så store at de ikke kan skjule dem lengre.

Derfor er det viktig at vi som eiere følger med på små endringer i atferd og tar hundene på alvor. Ved å være oppmerksomme og åpne for at noe kan være galt, gir vi hundene våre den beste sjansen for et godt og trygt liv og kan hjelpe dem når de har det vondt.

Vanlige smertetegn hos hund

Vi merker gjerne at hunden er annerledes, men det kan ta tid før vi setter det i system, og skjønner at noe er annerledes. Her er noe du kan se etter som du kan si til veterinæren når du tar opp med dem om hunden din har det vondt:

• Hunden begynner å knurre på barna i huset, snerrer eller viser aggresjon inne/ute
• Hunden trekker seg tilbake og er mer reservert
• Hunden er desinteressert i ting den likte tidligere (anhedonia)
• Hunden vil ikke gå tur lenger, eller snur og bremser etter bare en kort tur
• Hunden biter eller slikker på potene sine
• Virker sliten og hviler mer
• Dårlig appetitt/økt apetitt – spiser raskere eller langsommere enn før
• Endring i rutiner for å tisse og gå på toalettet
• Begynner med/slutter med atferder den tidligere ikke har gjort/har gjort?
• Hunden spiser ikke – spiselige objekter
• Hunden får tørr hud, matt og dårlig pelskvalitet
• Muskelsvinn – mindre atletisk fremtoning
• Klarer ikke hoppe inn i bilen, eller sofaen eller sengen lengre uten å kompensere med å løfte seg opp eller “ta sats”, det ser vanskelig og anstrengt ut

Hva kan du som hundeeier gjør for å hjelpe hunden din?

Trene bort – eller finne rotårsaken?

Mange hundeeiere søker hjelp når hunden begynner å oppføre seg annerledes – Ofte ønsker vi bare å få slutt på den uønskede atferden, men glemmer at atferden ofte er et symptom, ikke selve problemet.

Hvis vi bare prøver å trene bort atferden uten å finne årsaken til hvorfor hunden har endret seg, risikerer vi å gjøre vondt verre. Hunden kan føle seg misforstått og enda mer stresset og en får ikke løst det underliggende problemet, som kan være sykdom, frustrasjon eller smerte.

Tips for å logge atferdsendring

1. Se etter tegn: Endringer i pels, muskulatur, appetitt, drikkelyst, eller økt følsomhet for lyd og lys kan være tegn på at noe er galt.
2. Observer og skriv ned: Før en enkel dagbok over hva som skjer, når og hvor. Det kan hjelpe deg (og veterinæren) å se mønstre.
3. Besøk veterinær: Selv uten synlige skader kan det være smerter eller sykdom. Ta med dagboken – den gir viktig informasjon.
4. Sikre hjemmet: om nødvendig- Bruk grinder eller dører for å beskytte barn og dyr mens dere jobber med utfordringene. Lag et rolig sted hvor hunden får være helt i fred. Lær alltid barn at de skal la hunden være, og monitorer nøye når barn og hunder er sammen. En hund med smerte kan ha redusert impulskontroll og føle behov for å beskytte seg mot barnas raske bevegelser, høye lyder og manglende kroppskontroll. I slike situasjoner kan den snilleste hunden i verden bite, hvis ikke de ser noen annen utvei.
5. Unngå kjefting: Vis forståelse og tålmodighet. Hunden din prøver ikke å være slem, eller trassig – den prøver å fortelle deg noe. Stol på magefølelsen – du kjenner hunden din best.
6. Få hjelp: En atferdskonsulent kan hjelpe deg å forstå hva hunden prøver å si, og gi deg verktøy som tar hensyn til både atferd og helse.

Målet er ikke bare å endre atferd, men å hjelpe hunden tilbake til en trygg og smertefri hverdag. Book en time hos Rolig Hund for å få bekreftet dine mistanker og finne rotårsaken. Jeg kan også hjelpe deg å skrive notat/rapport som du kan ta med til din veterinær slik at de lettere kan diagnostisere og lete på riktig sted, dersom noe er galt.

Hunder er kjøttetende (og altetende) (carnivores og omnivores) og trenger en allsidig diett for et langt og sunt liv. Som oss er de nysgjerrige, liker variasjon og nye opplevelser.
Ha alltid hunden din under oppsyn når den spiser. Ta aldri maten fra hunden mens den spiser. Pass på at mat og vannskål er plassert på en måte som gjør at hunden føler seg trygg, og at skålene er plassert i en høyde som er tilpasset hundens holdning og størrelse  og eventuelle plager ( det er ofte vanskelig for en hund å spise fra gulvet,  sett gjerne skålen høyere opp). Pass også på at hunden står på et sklisikkert underlag.
Hunden din skal ikke være sulten når dere skal gjøre aktiviteter eller trene på noe sammen. Sulten hund = null konsentrasjon og ofte økt frustrasjon. Å fôre en sulten hund fra en slikkematte eller slow feeder kan gi økt frustrasjon, spesielt for valper og unghunder, men også for voksne hunder.

Slik fôrer du hunden din på en enkel måte:

• Kjøtt, fisk, grønnsaker og små mengder egg og litt kornprodukter er bra.
• Kjøtt, kylling, kalkun og svinekjøtt stekes gjerne (i hvert fall utenlands svinekjøtt må stekes)
• Viltkjøtt og biff i variasjoner kan kokes eller males til kjøttdeig.
• Lever, nyrer og all innmat er bra og ofte billigere også
• Kokt fisk av alle slag, og kokte grønnsaker
• Grønnsaker bør ikke utgjøre mer enn maks 10 % av et måltid, brokkoli, spinat, gulrot,
  søtpotet, tang, bønner, gresskar, blåbær kan gis, gjerne kokt og kjørt i blender (jeg tilsetter litt
  kjøttbuljong som smaksforsterker, kok ut kraften fra stekepannen du har stekt kjøtt i med litt
  vann, gir fin kraftsmak).
• Kokt eller rått egg kan gis et par ganger pr uke. Eggehvite er best kokt.
• Gi svært lite eller ingen kornprodukter, evt bare noe smuler eller rester fra vår egen mat.

Ha alle ingrediensene i hundens matskål og fôr 1-3 ganger om dagen som følger:
Valper = 3 ganger om dagen
Voksne hunder = 1-2 ganger om dagen

Hvor mye mat skal en hund ha?

En valp: opp mot 10 % av kroppsvekt om dagen, reduser sakte ned mot voksen mengde etter hvert
som valpen blir eldre.
Voksen hund: ca 1,5 -2.5% av kroppsvekt per dag
Tilsett gjerne litt nøtter, men pass på,  noen nøtter er giftige for hunder!
Tilsett også evt frø eller litt krydder for å gi litt smak – f.eks gurkemeie er fint å tilsette når du steker
kjøtt til hunden din, det er veldig bra for ledd og senebånd og reduserer inflammasjon (for mennesker
også).
Stikkordet er å variere ingrediensene – tilsett også litt brusk og ben som kylling føtter, kylling nakke,
oksehale (for større hunder), kaninører (gjerne med pels!) og liknende – for små hunder er kylling
nakke og føtter, samt kaninører en fin størrelse. For store hunder – pass på at du ikke har en hund
som sluker ting.
Hvordan fôrer du med rå ben til en hund:
https://dogsfirst.ie/raw-faq/how-to-feed-a-dog-bones/

Det er ikke uten grunn at disse trygghet, nysgjerrighet og frihet er kjernen i Rolig Hund sin bedriftsfilosofi. Alle hunder har trenger å utforske, oppleve og lære under trygge omgivelser – akkurat som oss mennesker.

Trygghet – hva skal til?

Å ramse opp alle faktorer som skal til for at en hund skal føle seg trygg har vi ikke plass til i her, men la oss se på noen svært viktige faktorer som du bør tilby til hunden din:

• Et trygt sted å sove hvor hunden får være helt i fred
• Trygghet på at hunden vil få mat og vann hver dag, så den ikke går sulten eller tørst
• Forutsigbarhet i forhold til eiers sinnstemning – en hund skal føle seg trygg på hvordan du vil opptre i alle situasjoner, og ikke være redd for å bli utsatt for uventede, ubehagelige hendelser
• Aldri trenge å være redd for at noe hunden gjør, eller ikke gjør, vil føre til verbal eller fysisk straff
• Stressfri hverdag – en hund skal slippe å bli konfrontert med sine triggere og frykter i hverdagen i den grad det er mulig å planlegge og ta høyde for ( hvis hunden din er livredd for sykler, ikke gå tur i gang- og sykkelfeltet på en vei..)
• Føle seg sett og forstått – en hund skal føle seg trygg på at eier forstår grunnleggende hundespråk og signaler og ikke føle frykt og frustrasjon hele tiden fordi eieren ikke skjønner hva den prøver å si (hundespråket må læres, vi kan hjelpe deg å lære det)
• En hund skal oppleve trygghet til å si nei, og å bli respektert
• Fysisk sikkerhet i sitt daglige miljø for å unngå skader og smerter og føle seg trygg på de overflater og steder den beveger seg ( hevet matskål, veltilpasset sele, legg ned antisklitepper, ramper/trinn opp til sofa og seng).

Nysgjerrighet og frihet – hvordan dekker vi hundens behov?

Hunder er nysgjerrige av natur, og de elsker å utforske når de føler seg trygge til å gjøre det, og får anledning til det. Hunder er fra naturens side sankere og altetende (omnivorer) og trenger å få vise denne naturlige atferden. Vi kan vise deg hvordan – men et lite tips kan være å begynne med å legge frem noen ukjente objekter for hunden din på gulvet hver dag – noe han ikke kjenner til fra før. La ham snuse på potteplanter, teposer, varene i handleposen din – det er spennende å oppleve nye ting.

Mange hunder har lite frihet og autonomi i livet sitt, de er vant til at du bestemmer alt for dem og kanskje du bruker mange kommandoer i hverdagen? Kommandoer og triks er ikke nødvendigvis galt- men når var sist hunden din fikk lov til å bare være en hund og gjøre noe den selv ville? Velge høyre eller venstre, eller snuse så lenge han ville på en plante dere gikk forbi, slippe å ha på regndekken på den korte tisseturen, eller fikk velge om han ville ha et tyggeben eller en slikkematte? Det er mulig å gi hunden din mer frihet og valg. Det kjempegøy å se hunden din tenke hardt på noe og ta en beslutning – og se hvor glad han blir når du lar ham få velge. Det er like gøy som en hvilken som helst dag på agilitybanen:-)

Økt trivsel og bedre samarbeid

Når vi hjelper dem å dekke disse behovet, bidrar vi samtidig til å øke hunden sin opplevde trivsel og det fungerer som et stressreduserende tiltak. Opplevelser, frihet og valg bygger også et sterkere bånd mellom deg og hunden din – jo mer de får lov til å si nei, desto mer sannsynlig er det at de velger å si ja!

Hvorfor trekker hunden din i båndet egentlig?

Det er mange årsaker til at en hund trekker i båndet.

• Gammel vane
• Stress, smerter, fryktaggresjon, sykdom
• Dårlig tilpasset sele, halsbånd, eller annet utstyr – hunden prøver å komme seg vekk fra det.
• Hunden din liker deg ikke/er redd for deg
• Jaktinstinkt/Tisper med løpetid i nærheten?
• Du bruker flexibånd – Hunden din er desensitivisert da det alltid er motstand på båndet

Det er alltid en grunn, hunder gjør aldri noe uten at det ligger en forklaring bak. Problemet er å finne ut hva forklaringen er, og hvordan vi kan løse det.

Hvordan få hunden til å slutte å trekke i båndet?

Det kan være lurt å ta med hunden din til en atferdskonsultasjon, så vi kan hjelpe deg å vurdere hvorfor hunden din trekker i båndet. Som hundeatferdskonsulenter ser vi på hele livssituasjonen til hunden din, ikke bare trekkingen. Det kan være andre biter som må på plass før hunden din er avslappet nok til å kunne lære å gå i løst bånd sammen med deg. Den gode nyheten er at alle hunder kan lære å gå i løs, smilende line – for noen hunder knekkes koden på en uke eller to, mens andre trenger mer tid for å endre en vane de har hatt lenge. Det er jo også to ender av båndet – så du som eier må ofte også gjøre noen endringer på hvordan du går tur med hunden din og kommuniserer gjennom båndet – Det er derfor det heter toveis kommunikasjon:-)

Det er lurt å begynnee treningen innendørs i rolige omgivelser – tren inn en oppmerksomhetslyd hvor målet er å få hunden til å gi deg oppmerksomhet, ikke se på deg eller gjøre noen kommandoer, men bare være klar til å følge deg og lytte til deg. Du bruker vanlige treningsmetoder for å koble lyden med det du vil hunden skal gjøre. “Vis meg oppmerksomhet – lyd – ros/godbit” inntil hunden skjønner hva du vil, deretter bytter du rekkefølge så sekvensen blir lyd- hunden viser deg oppmerksomhet – du roser/godbit” . Når det er spikret fortsetter dere treningen ute og øker vanskelighetsgrad etter hvert. Når hunden gir deg oppmerksomhet (tar opp ørene, snur hodet i din retning, stopper osv) kan du koble på “bytt retning” som du viser med kroppen – du snur deg og går en annen vei, hunden følger etter deg. Etter hvert vil hunden alltid ha et lite øye på deg og være bevisst på hva du driver med og kunne følge deg til og med uten at du gjør lyden eller roser/belønner. Alt du gjør er å bytte retning og gå en annen vei.

Får dere det ikke til? Er det vanskelig å gå i løs line?

Det kan være utallige årsaker til at du ikke får til å gå med løs line med hunden din. Det er alltid lurt å snakke med en profesjonell trener som kan hjelpe deg og hunden din med å lykkes. Vi hjelper deg gjerne.

Noen av de vanligste feilene mange gjør er å være utydelig når dere trener så hunden din ikke skjønner hva du vil, eller at du ikke er konsekvent? Eller at du bytter retning så ofte at hunden lærer at hvis de bare venter litt så kommer du tilbake – for du går bare noen skritt den andre veien. Trener du for ofte eller for sjelden kan det også påvirke resultatet, eller hvis du trener når hunden er opptatt av noe annet. Hvis hunden din har høyt stressnivå eller underliggende sykdommer kan det være vanskelig for deg å lære hunden nye ting.

Å gå i løs line er ikke å gå fot!

For at hunden din skal ha det fint på tur er det viktig at turen ikke blir lydighetstrening. Hunden skal ikke “gå fot”. Det er heller ikke kontakttrening hvor hunden din skal gi deg øyenkontakt. Hunder generelt liker ikke å se noen inn i øynene, i hundeverden er det en trussel og svært ubehagelig. Det er nok at hunden ser i din retning, eller viser med kroppsspråk at den følger med på deg. Om du tidligere har trent hunden din til å gå fot og stirre deg inn i øynene på tur, er det noe du bør prøve å avlære. For hundens nakke er det svært smertefullt å gå med hodet vendt sidelengs og oppover for å prøve å se på deg hele tiden. Nakkestivhet kan følge til andre problemer med muskulatur, kompensasjonsskader eller smerter, som kan gi hunden din problemer, og deg veterinærregninger.

Vær tålmodig!

Av og til er det et skritt frem og to tilbake. Legg merke til seirene deres og feire sammen når dere får det til:-) Om dere følger oppskriften og gjør det rett vil hunden gå i løs line stort sett i løpet av et par uker eller en måneds tid. Det er riktignok forutsatt at det ikke er andre underliggende problemer som må løses først.

Om du mistenker at det er andre ting som skjer, ta gjerne kontakt med oss så hjelper vi deg og hunden din videre.

Har du noen gang talt hvor mange ganger du ber hunden din om å sitte i løpet av en dag? Når dere står opp og selen skal på før morgenturen? Sitt. Før hun får frokost? Sitt. Kanskje et lite tyggeben før du går hjemmefra? Sitt. Når du kommer hjem og hun hopper av glede når hun ser deg i gangen? Sitt. Du tar på henne selen for å gå en liten tisstur før middag, åpner døren til leiligheten din. Sitt. Dere går ned trappen, til utgangsdøren i blokken . Sitt. Du åpner døren og dere går ut sammen.

På turen møter dere en liten Yorkie som hunden din er god venn med . Eieren har med en liten godbit i lommen, og spør om din hund kan få en bit . Du sier “ja, men da må hun sitte pent først, eller så får hun ikke noe!” Eieren ber hunden din om å sette seg, og det gjør hun. Sitt. På vei hjem ber du henne sitte utenfor mens du tar ut posten av postkassen. Sitt. Dere går opp trappen, inn leiligheten, du tar av selene hennes.

Dere går inn i stuen, hun følger deg inn på kjøkkenet. Du kommandere henne på plassen sin, og begynner på middagen din . Du lager pølser, skjærer av en liten bit og ber henne om å komme bort til deg. Sitt. Hun får godbiten og blir sittende å se lengselsfullt på pølsene på benken. Hun reiser seg og kommer litt nærmere. Du gir henne en pølsebit til. Sitt. Etter middagen din er ferdig lager du middag til henne. Sitt. Vent. Bli. Hun spiser, og dere gjør dere klare til å gå ut på ettermiddagstur, samme rutine som vanlig. Sele. Sitt. Døren, Sitt, ned trappen, Sitt og ut døren.

Dere går rundt kvartalen og møter en du kjenner, dere snakker litt sammen, hunden din vil helst snuse på noe i veikanten og trekker litt i båndet. Sitt. Vent. Dere går hjem, du setter deg i sofaen, hun vil komme opp til deg. Sitt, Fot og Hopp opp. Utover kvelden kjeder hun seg litt, dere leker sammen, du kaster favorittbamsen og hun henter den til deg. Sitt. Kast. Sitt. Kast. Sitt. Kast. Du gjemmer noen godbiter rundt omkring i stuen. Sitt. Let. Kvelden fortsetter. Sitt. hopp opp. Hopp ned. Sitt. Bli . Tannpuss for dere begge, du vasker potene hennes mens hun sitter på gulvet. Kveldstur – Sitt. Du tar på henne selen, åpner døren til leiligheten. Sitt. Dere går ned trappen, ned til utgangsdøren i blokken. Sitt. Du åpner døren og dere går ut sammen.

Vel inne igjen er det på tide å gå til sengs. Du går opp i sengen din, hun får lov å sove sammen med deg. Du syns hun er blitt veldig stiv i kroppen, hun klarer ikke å hoppe opp i sengen selv lenger. Mindre spenst i bakbena og litt kraftløs, tenker du og løfter henne opp i sengen din.

Tenk gjennom hva du og hunden din gjør i løpet av en dag. Trenger virkelig hunden din å sitte når den får en godbit, en pølsebit, eller treffer andre på tur? Mange hunder syns det er ukomfortabelt å sitte både inne og ute, de blir utsatt for mye slitasje, hopping ette frisbee, løping etter ball, jogging, mange aktiviteter som stresser ledd og muskler.

Hvis hunden sin setter seg ned av seg selv, så la den sitte, vil den heller stå eller ligge, så la den gjøre det. Om den ikke vil sitte hver gang du kaster bamsen avgårde, helt ok. “Sitt” kommando er unødvendig administrasjon og gir mange kommandoer i løpet av en dag. Det kan også redusere hundens følelse av selvbestemmelse samtidig som det sliter på hofter, knær, muskler og ledd.

Så hvor viktig er det at hunden din må sitte? Eller er det kanskje helt greit at den gjør det som er mest komfortabelt for den selv?