Archives 2024

Hva er separasjonsangst (SA)?

Separasjonsangst er en rekke atferder som hunden din viser hvis den blir etterlatt alene. Et mer nøyaktig begrep kan være separasjonsrelatert atferd, da denne type atferd forekommer utelukkende, eller forsterkes, i eierens fravær. Disse atferdene kan variere fra bjeffing, klynking og traving frem og tilbake til destruktiv atferd, urinering, ekskrementering inne og til og med selvskading for hunden din prøver despereat å komme seg bort fra det den oppfatter som en stor fare – nemlig å være uten deg.

Hvordan kan jeg finne ut om hunden min har separasjonsangst?

Hvis hunden din viser noen av disse atferdene bare eller først og fremst når den er alene, er det sannsynlig at den opplever separasjonsangst.

Vi kan ikke alltid skille på on hunden diin har frykt eller angst – treningsmetoden er heldigvis den samme for begge typer – så det er ikke så farlig om vi ikke alltid kommer til bunns i om hunden din er veldig redd eller har angst. Fokuset vårt vil alltid være på å øke hundens toleranse for å være alene.

Er det min feil at hunden min har separasjonsangst?

Det er vanlig at eiere føler skyld for hundens separasjonsangst, men det er viktig å forstå at det ofte er andre årsaker som ligger bak. Genetikk, tidlige livserfaringer og mors påvirkning spiller en rolle, men eiernes handliger vil ikke forårsaker direkte separasjonsangst. I stedet for å klandre deg selv, Fokuser på å gi hunden din støtte, ikke la hunden din oppleve frykt om det kan unngås – og kontakt oss for å legge en treningsplan for å jobbe med dette.

Rolig hund vil aldri tvinge deg og din hund til å trene over toleransegrensen til hunden din. Forskning viser at det ikke fungerer – det skaper bare mer frykt og angst for hunden din, uten at det har noen kort- eller langsiktig påvirkning på separasjonsutfordringene dere sliter med.

Aversjonsmetoder, som straff, frarådes sterkt for separasjonsangst og hundetrening generelt. Disse metodene påfører frykt og smerte, og potensielt forverrer problemet ved å skape negative assosiasjoner til å være alene, samt dårligere motivasjon, hukommelse og evne til å lære.

Hva er en desensitivisering, og hvordan kan det hjelpe hunden min med separasjonsangst?

Desensitivisering er en gradvis prosess med å utsette hunden for lavintensitet versjon av det den er redd for – nemlig alenetid hjemme. Ved å systematisk og tålmodig arbeide gjennom en desensitiviserings treningsplan som Rolig hund skreddersyr til din hund, kan du hjelpe hunden din å bygge selvtillit og toleranse for å være alene hjemme, mens du kan være ute med god samvittighet og vite at hunden din har det greit hjemme.

– og hva kan du gjøre med det?

Som hundeeiere vil vi alltid det beste for hundene våre, og vi ønsker at de skal ha et godt liv. Vi håper at de har det, tror de har det – men kan vi egentlig vite om de har det bra?

Dessverre er det ikke alltid lett å se om hundene våre har det bra. De er motstandsdyktige, tilpasser seg livssituasjonen sin og er evige optimister som gjør det beste ut av det de har – det er jo en av grunnene til at vi elsker dem. Men de samme egenskapene kan også gjøre livene deres vanskeligere. Evnen deres til å tilpasse seg kan få dem til å dempe og skjule smerter og sykdom så det blir enda vanskeligere for oss å oppdage at de har det vondt.

Evolusjonen kan også stikke litt kjepper i hjulene til hundene våre – det er ikke særlig lurt for en hund i villmarken å vise svakhet ovenfor verken venner eller fiender. I tillegg har kroppen til både mennesker og hunder en rekke mekanismer for å prøve å kompensere for skader eller svakheter, og hjernen hjelper til etter beste evne med å blokkere smertesignaler – f.eks. å sende ut dopamin eller andre stoffer som kan lindre smertene. Atferden kan bli endret for å tilpasse seg smerter, beskytte seg, eller utføre handlinger som søker å distrahere seg selv fra smertene, eller utløse dopamin, andre hormoner eller signalstoffer som kan dempe smerteopplevelsen, sagt veldig forenklet.

Atferdsendringer

Det er ofte slik vi oppdager at hundene våre har smerter – nettopp det at de endrer atferden sin – men vi skjønner ikke alltid hva vi ser. Vi merker at hunden er annerledes men vet ikke hvorfor eller hva som er årsaken. Kanskje hunden begynner å knurre på barna i huset, snerrer eller viser aggresjon, de trekker seg tilbake og er ikke like interessert i å ha kontakt med oss lenger, de begynner å bite på potene sin eller slikke seg på potene, eller de blir slitne og hviler mer, blir uinteressert i å leke, og kanskje ikke lenger vil gå ut på tur?

Men – de kan også fortsette som før, være like glad i tur, elske å løpe etter ball og frisbee og trosse smertene sine, virke tilsynelatende helt friske og smertefri helt til smertene blir så store at de begynner å vise atferdsendringer. Hvordan en hund agerer, hvor mye smerter de tåler er avhengig av mange faktorer, alder, stressnivå, motstandskraft, bånd til eier, grad av optimisme i livet og mye annet. Det finnes ingen fasit som fastslå verken OM hunden har det vondt eller HVOR vondt de har det og HVOR LENGE det har pågått. Vi må vite hva vi skal se etter og være detektiver.

Mange eiere søker hjelp hos hundetrenere når hundene deres begynner å vise atferdsendringer, ofte er fokuset på å få vekk den uønskete atferden. Vi vil ha hjelp til å få hunden til å slutte å knurre på barna, slutte å bjeffe på andre hunder vi møter på tur (han gjorde jo ikke det før…) eller få tilbake matlysten -men tenker ofte ikke på at atferden er et symptom – ikke selve årsaken.

Ofte vil en hundetrene foreslå treningsmetoder som kan dempe atferden, eller få den til å slutte, men kanskje ikke løser den underliggende årsaken. Vi oppnår kun at hunden slutter å si fra om det som kanskje plager dem, vi lærer dem at de ikke får lov til å gi beskjed. Atferdsendringene er hundens måte å fortelle oss at noe er galt og at de trenger hjelp. Hvis vi ta tar fra dem stemmen og avfeier dem ved å trene det bort vil hunden også kunne bli veldig frustrert i tillegg til frustrasjonen de allerede føler ved at kroppen deres føles “feil” eller at de har smerter. Det kan ironisk nok eskalere atferdsutfordringene.

Så hva kan vi gjøre?

Det første en kan gjøre hvis en oppdager ny atferd og mistenker at noe er galt er å skrive en dagbok, skrive om hva som skjer, hvor det skjer, hvilken situasjon og hvor ofte. Det kan avsløre mønstre som kan hjelpe oss til å finne ut av hva atferden er relatert til – er den situasjonsbestemt – skjer det stadig oftere? Er det noen bestemte objekter eller personer som er i nærheten, er det noe fellesnevnere? En kan se etter om hunden har fått endring i pelskvalitet, har usymmetriske musklulatur – sluttet å spise tyggeben, eller tygger på en rar måte? Drikker mer/mindre vann en vanlig? Blitt redd for ting – lyd og lyssensitivitet? Alt dette kan tyde på at hunden ikke har det helt bra- og da er det på tide å ta en tur til veterinæren selvom du ikke ser konkrete ytre tegn på skade eller smerte. Det er veldig fint å ha med en slik dagbok, det kan hjelpe veterinæren til å vite hva de skal se etter og stille en diagnose. Notèr ned alt som virker utenom det vanlige. Siden hunden din ikke kan snakke, må du snakke på vegne av hunden din så godt du kan:-)

Ta forhåndsregler i hjemmet for sikkerheten til barn, andre dyr og mennesker inntil atferdsutfordringene er løst. Det kan være bruk av barnegrinder eller nettingdører, innføre regler for hvordan en skal oppføre seg, og lære seg hundens signaler for å skjønne når hunden vil være i fred og søker avstand.

Ikke kjeft på hunden, vis at du forstår at det kanskje er noe som skjer, og ha litt tålmodighet. Stol alltid på magefølelsen din. Hvis du tror at noe er galt eller rart, så stemmer det stort sett. Selvom veterinæren ikke finner noe i første omgang er det du som kjenner hunden din best, ikke gi deg, fortsett å observere, føre dagbok.

Konsulter gjerne med en atferdskonsulent om du vil komme til bunns i atferdsutfordringene og hjelpe deg å sette observasjoner i system – Vi kan lære deg hva du skal se etter og gi deg verktøy i hverdagen som du trygt kan bruke med hunden selvom den har smerter eller ubehag. Målet for en atferdskonsulent er alltid å jobbe sammen med eier, veterinær og evt andre behandlere for å sikre at hunden din kommer tilbake til en trygg hverdag uten smerter eller ubehag.

Hunder er kjøttetende (og altetende) (carnivores og omnivores) og trenger en allsidig diett for et langt og sunt liv. Som oss er de nysgjerrige, liker variasjon og nye opplevelser.
Ha alltid hunden din under oppsyn når den spiser. Ta aldri maten fra hunden mens den spiser. Pass på at mat og vannskål er plassert på en måte som gjør at hunden føler seg trygg, og at skålene er plassert i en høyde som er tilpasset hundens holdning og størrelse  og eventuelle plager ( det er ofte vanskelig for en hund å spise fra gulvet,  sett gjerne skålen høyere opp). Pass også på at hunden står på et sklisikkert underlag.
Hunden din skal ikke være sulten når dere skal gjøre aktiviteter eller trene på noe sammen. Sulten hund = null konsentrasjon og ofte økt frustrasjon. Å fôre en sulten hund fra en slikkematte eller slow feeder kan gi økt frustrasjon, spesielt for valper og unghunder, men også for voksne hunder.

Slik fôrer du hunden din på en enkel måte:

• Kjøtt, fisk, grønnsaker og små mengder egg og litt kornprodukter er bra.
• Kjøtt, kylling, kalkun og svinekjøtt stekes gjerne (i hvert fall utenlands svinekjøtt må stekes)
• Viltkjøtt og biff i variasjoner kan kokes eller males til kjøttdeig.
• Lever, nyrer og all innmat er bra og ofte billigere også
• Kokt fisk av alle slag, og kokte grønnsaker
• Grønnsaker bør ikke utgjøre mer enn maks 10 % av et måltid, brokkoli, spinat, gulrot,
  søtpotet, tang, bønner, gresskar, blåbær kan gis, gjerne kokt og kjørt i blender (jeg tilsetter litt
  kjøttbuljong som smaksforsterker, kok ut kraften fra stekepannen du har stekt kjøtt i med litt
  vann, gir fin kraftsmak).
• Kokt eller rått egg kan gis et par ganger pr uke. Eggehvite er best kokt.
• Gi svært lite eller ingen kornprodukter, evt bare noe smuler eller rester fra vår egen mat.

Ha alle ingrediensene i hundens matskål og fôr 1-3 ganger om dagen som følger:
Valper = 3 ganger om dagen
Voksne hunder = 1-2 ganger om dagen

Hvor mye mat skal en hund ha?

En valp: opp mot 10 % av kroppsvekt om dagen, reduser sakte ned mot voksen mengde etter hvert
som valpen blir eldre.
Voksen hund: ca 1,5 -2.5% av kroppsvekt per dag
Tilsett gjerne litt nøtter, men pass på,  noen nøtter er giftige for hunder!
Tilsett også evt frø eller litt krydder for å gi litt smak – f.eks gurkemeie er fint å tilsette når du steker
kjøtt til hunden din, det er veldig bra for ledd og senebånd og reduserer inflammasjon (for mennesker
også).
Stikkordet er å variere ingrediensene – tilsett også litt brusk og ben som kylling føtter, kylling nakke,
oksehale (for større hunder), kaninører (gjerne med pels!) og liknende – for små hunder er kylling
nakke og føtter, samt kaninører en fin størrelse. For store hunder – pass på at du ikke har en hund
som sluker ting.
Hvordan fôrer du med rå ben til en hund:
https://dogsfirst.ie/raw-faq/how-to-feed-a-dog-bones/

Det er ikke uten grunn at disse trygghet, nysgjerrighet og frihet er kjernen i Rolig Hund sin bedriftsfilosofi. Alle hunder har trenger å utforske, oppleve og lære under trygge omgivelser – akkurat som oss mennesker.

Trygghet – hva skal til?

Å ramse opp alle faktorer som skal til for at en hund skal føle seg trygg har vi ikke plass til i her, men la oss se på noen svært viktige faktorer som du bør tilby til hunden din:

• Et trygt sted å sove hvor hunden får være helt i fred
• Trygghet på at hunden vil få mat og vann hver dag, så den ikke går sulten eller tørst
• Forutsigbarhet i forhold til eiers sinnstemning – en hund skal føle seg trygg på hvordan du vil opptre i alle situasjoner, og ikke være redd for å bli utsatt for uventede, ubehagelige hendelser
• Aldri trenge å være redd for at noe hunden gjør, eller ikke gjør, vil føre til verbal eller fysisk straff
• Stressfri hverdag – en hund skal slippe å bli konfrontert med sine triggere og frykter i hverdagen i den grad det er mulig å planlegge og ta høyde for ( hvis hunden din er livredd for sykler, ikke gå tur i gang- og sykkelfeltet på en vei..)
• Føle seg sett og forstått – en hund skal føle seg trygg på at eier forstår grunnleggende hundespråk og signaler og ikke føle frykt og frustrasjon hele tiden fordi eieren ikke skjønner hva den prøver å si (hundespråket må læres, vi kan hjelpe deg å lære det)
• En hund skal oppleve trygghet til å si nei, og å bli respektert
• Fysisk sikkerhet i sitt daglige miljø for å unngå skader og smerter og føle seg trygg på de overflater og steder den beveger seg ( hevet matskål, veltilpasset sele, legg ned antisklitepper, ramper/trinn opp til sofa og seng).

Nysgjerrighet og frihet – hvordan dekker vi hundens behov?

Hunder er nysgjerrige av natur, og de elsker å utforske når de føler seg trygge til å gjøre det, og får anledning til det. Hunder er fra naturens side sankere og altetende (omnivorer) og trenger å få vise denne naturlige atferden. Vi kan vise deg hvordan – men et lite tips kan være å begynne med å legge frem noen ukjente objekter for hunden din på gulvet hver dag – noe han ikke kjenner til fra før. La ham snuse på potteplanter, teposer, varene i handleposen din – det er spennende å oppleve nye ting.

Mange hunder har lite frihet og autonomi i livet sitt, de er vant til at du bestemmer alt for dem og kanskje du bruker mange kommandoer i hverdagen? Kommandoer og triks er ikke nødvendigvis galt- men når var sist hunden din fikk lov til å bare være en hund og gjøre noe den selv ville? Velge høyre eller venstre, eller snuse så lenge han ville på en plante dere gikk forbi, slippe å ha på regndekken på den korte tisseturen, eller fikk velge om han ville ha et tyggeben eller en slikkematte? Det er mulig å gi hunden din mer frihet og valg. Det kjempegøy å se hunden din tenke hardt på noe og ta en beslutning – og se hvor glad han blir når du lar ham få velge. Det er like gøy som en hvilken som helst dag på agilitybanen:-)

Økt trivsel og bedre samarbeid

Når vi hjelper dem å dekke disse behovet, bidrar vi samtidig til å øke hunden sin opplevde trivsel og det fungerer som et stressreduserende tiltak. Opplevelser, frihet og valg bygger også et sterkere bånd mellom deg og hunden din – jo mer de får lov til å si nei, desto mer sannsynlig er det at de velger å si ja!