Har du en liten hund og sliter med bjeffing, knurring og utagerende atferd som du ikke forstår? Det kan hende hunden din har Small Dog syndrome – her kan du lese hva du kan gjøre med det:

Small Dog Syndrome – Myte eller misforstått atferd?

Begrepet “Small Dog Syndrome” brukes ofte for å beskrive små hunder som viser det mange tolker som “overkompenserende” atferd – bjeffing, ulike typer aggressjonsatferd som knurring, biting, bjeffing, glefsing, utagering eller ressursforsvar. Men hva er det egentlig som skjer?

Hva er egentlig Small Dog Syndrome?

Tradisjonelt har uttrykket blitt brukt for å forklare hvorfor små hunder kan virke mer “aggressive” eller “usikre” enn større hunder. Det antyder at små hunder prøver å kompensere for sin størrelse ved å være mer dominerende eller kontrollerende. Eller at de generisk er mer tilbøyelige til bjeffing, ressursforsvar eller utagerende aggressiv atferd. Dette er en forenklet og misvisende forklaring på hva som skjer.

Moderne forståelse: Atferd er et resultat av gener, miljø og erfaring

I dag vet vi at hundeatferd formes av en kombinasjon av genetikk, læring, miljø og relasjon til menneskene hundene har rundt seg. Små hunder har ofte:

• Mindre kontroll over sine omgivelser: Små hunder ser ofte ikke hva som skjer oppe “i høyden” der vi lever, og føler at de mangler kontroll over omgivelsene sine – det er ubehagelig.
• “Usynlige” og kan bli tråkket på og skade seg: De fleste småhunder har nok opplevd å bli tråkket på, dyttet borti eller bli oversett på en måte som kan gjøre dem mer oppmerksom og årvåkne når de er ute i verden og må passe på hva som skjer.
• Mindre autonomi og selvstendighet: Små hunder blir ofte båret, skjermet eller isolert fra andre hunder og miljøer, noe som kan føre til at de ikke får bygge selvtillit og oppleve autonomi og kontroll over eget liv på samme måte som større hunder
• Ubevisst lavere krav til små hunder: Mange eiere tar ikke affære når små hunder vise usikkehet og ubehag, fordi konsekvensene av atferden ikke oppleves som like truende som hos store hunder. Små hunder kan derfor ha endel tillært atferd som store hunder ikke har uten at eierne hjelper hunden med å håndtere følelser og stressatferd.
• Overbeskyttelse: Når eiere griper inn for raskt eller beskytter hunden fra normale sosiale situasjoner, kan det hindre utvikling av trygghet og mestring.

Er det syndrom – eller stress?

Denne årvåkenhenten og manglende autonomien som små hunder opplever kan fort utvikle seg til stressatferd og gjøre dem mer nervøse og at de føler de må handle proaktivt for å unngå ubehagelig situasjoner som de har lært. Det vi ofte tolker som “Small Dog Syndrome” er i mange tilfeller små hunder som tydelig vise avstandssøkende signaler. Over tid har disse små hundene forsøkt å kommunisere med eierne sine at de har det stressende, ved å snu bort hodet sitt, gjespe, løfte opp en pote, gå i bue, og brukt masse dempende signaler. Men det er ikke blitt lyttet til. Hunden går da over i noe vi kaler “avstandssøkende signaler” som bjeffing, knurring eller glefsing da de føler de må “snakke høyere” for å få oss til å lytte til dem. Det er på samme måte som at endel mennesker begynner å rope hvis ingen lytter til dem når de snakker normalt. En blir litt desperat, og gjør alt for å bli hørt og sett, særlig hvis en befinner seg i knehøyde , eller enda mindre… Det vi mennesker tolker som aggresjon eller dominans er uttrykk for utrygghet og opplevde stressende situasjoner.

Hva kan vi gjøre?

1. Lær å forstå hundens dempende og avstandssøkende signaler – Rolig hund underviser i hundespråk
2. La hunden gå tur i løs, lang line, snuse og oppleve verden i eget tempo
3. Behandle hunden din som om den veier 50 kilo
4. Unngå å overbeskytte – la hunden få utforske og mestre selv.
5. Bruk positiv forsterkning og belønn ønsket atferd.
6. Gi hunden hverdagsvalg så de føler kontroll og selvstendighet
7. Les kroppsspråket og ta det på alvor – små hunder har like komplekst språk som store.

Konklusjon

“Small Dog Syndrome” er et uttrykk som ofte dekker over manglende forståelse for små hunders behov og signaler. Ved å lære å forstå hundespråk, ved å møte dem med samme respekt, verdighet og trygghet som vi gjør med større hunder, kan vi bidra til mer balansert og harmonisk atferd – uansett størrelse.

Ønsker du å vite mer om hundens språk? Kontakt oss for en atferdstime fullpakket av informasjon og forskning om hund og hundens språk og signaler

Hva er separasjonsangst (SA)?

Separasjonsangst er en rekke atferder som hunden din viser hvis den blir etterlatt alene. Et mer nøyaktig begrep kan være separasjonsrelatert atferd, da denne type atferd forekommer utelukkende, eller forsterkes, i eierens fravær. Disse atferdene kan variere fra bjeffing, klynking og traving frem og tilbake til destruktiv atferd, urinering, ekskrementering inne og til og med selvskading for hunden din prøver despereat å komme seg bort fra det den oppfatter som en stor fare – nemlig å være uten deg.

Hvordan kan jeg finne ut om hunden min har separasjonsangst?

Hvis hunden din viser noen av disse atferdene bare eller først og fremst når den er alene, er det sannsynlig at den opplever separasjonsangst.

Vi kan ikke alltid skille på on hunden diin har frykt eller angst – treningsmetoden er heldigvis den samme for begge typer – så det er ikke så farlig om vi ikke alltid kommer til bunns i om hunden din er veldig redd eller har angst. Fokuset vårt vil alltid være på å øke hundens toleranse for å være alene.

Er det min feil at hunden min har separasjonsangst?

Det er vanlig at eiere føler skyld for hundens separasjonsangst, men det er viktig å forstå at det ofte er andre årsaker som ligger bak. Genetikk, tidlige livserfaringer og mors påvirkning spiller en rolle, men eiernes handliger vil ikke forårsaker direkte separasjonsangst. I stedet for å klandre deg selv, Fokuser på å gi hunden din støtte, ikke la hunden din oppleve frykt om det kan unngås – og kontakt oss for å legge en treningsplan for å jobbe med dette.

Rolig hund vil aldri tvinge deg og din hund til å trene over toleransegrensen til hunden din. Forskning viser at det ikke fungerer – det skaper bare mer frykt og angst for hunden din, uten at det har noen kort- eller langsiktig påvirkning på separasjonsutfordringene dere sliter med.

Aversjonsmetoder, som straff, frarådes sterkt for separasjonsangst og hundetrening generelt. Disse metodene påfører frykt og smerte, og potensielt forverrer problemet ved å skape negative assosiasjoner til å være alene, samt dårligere motivasjon, hukommelse og evne til å lære.

Hva er en desensitivisering, og hvordan kan det hjelpe hunden min med separasjonsangst?

Desensitivisering er en gradvis prosess med å utsette hunden for lavintensitet versjon av det den er redd for – nemlig alenetid hjemme. Ved å systematisk og tålmodig arbeide gjennom en desensitiviserings treningsplan som Rolig hund skreddersyr til din hund, kan du hjelpe hunden din å bygge selvtillit og toleranse for å være alene hjemme, mens du kan være ute med god samvittighet og vite at hunden din har det greit hjemme.

– og hva kan du gjøre med det?

Hvordan kan du som hundeeier vite om hunden din har det bra?

Hunder viser sjelden tegn på at de har vondt før det er gått veldig langt. De kan skjule smerte og ubehag, både fordi de er flinke til å tilpasse seg, og fordi det i naturen ikke lønner seg å vise svakhet. Kroppen deres (og vår!) har mekanismer som kan dempe smerte, som for eksempel å frigjøre dopamin og andre stoffer som gjør at de føler seg bedre der og da.

En måte hunder viser smerte på er ved atferdsendring– kanskje blir den roligere, mer irritabel, trekker seg unna, eller virker uinteressert i ting den vanligvis liker. Dette er kroppens måte å beskytte seg på, og det kan være lett å overse. På den andre siden kan hundene også fortsette som før, være like glad i tur, elske å løpe etter ball og frisbee og trosse smertene sine. De virker tilsynelatende helt friske og smertefri helt til smertene blir så store at de ikke kan skjule dem lengre.

Derfor er det viktig at vi som eiere følger med på små endringer i atferd og tar hundene på alvor. Ved å være oppmerksomme og åpne for at noe kan være galt, gir vi hundene våre den beste sjansen for et godt og trygt liv og kan hjelpe dem når de har det vondt.

Vanlige smertetegn hos hund

Vi merker gjerne at hunden er annerledes, men det kan ta tid før vi setter det i system, og skjønner at noe er annerledes. Her er noe du kan se etter som du kan si til veterinæren når du tar opp med dem om hunden din har det vondt:

• Hunden begynner å knurre på barna i huset, snerrer eller viser aggresjon inne/ute
• Hunden trekker seg tilbake og er mer reservert
• Hunden er desinteressert i ting den likte tidligere (anhedonia)
• Hunden vil ikke gå tur lenger, eller snur og bremser etter bare en kort tur
• Hunden biter eller slikker på potene sine
• Virker sliten og hviler mer
• Dårlig appetitt/økt apetitt – spiser raskere eller langsommere enn før
• Endring i rutiner for å tisse og gå på toalettet
• Begynner med/slutter med atferder den tidligere ikke har gjort/har gjort?
• Hunden spiser ikke – spiselige objekter
• Hunden får tørr hud, matt og dårlig pelskvalitet
• Muskelsvinn – mindre atletisk fremtoning
• Klarer ikke hoppe inn i bilen, eller sofaen eller sengen lengre uten å kompensere med å løfte seg opp eller “ta sats”, det ser vanskelig og anstrengt ut

Hva kan du som hundeeier gjør for å hjelpe hunden din?

Trene bort – eller finne rotårsaken?

Mange hundeeiere søker hjelp når hunden begynner å oppføre seg annerledes – Ofte ønsker vi bare å få slutt på den uønskede atferden, men glemmer at atferden ofte er et symptom, ikke selve problemet.

Hvis vi bare prøver å trene bort atferden uten å finne årsaken til hvorfor hunden har endret seg, risikerer vi å gjøre vondt verre. Hunden kan føle seg misforstått og enda mer stresset og en får ikke løst det underliggende problemet, som kan være sykdom, frustrasjon eller smerte.

Tips for å logge atferdsendring

1. Se etter tegn: Endringer i pels, muskulatur, appetitt, drikkelyst, eller økt følsomhet for lyd og lys kan være tegn på at noe er galt.
2. Observer og skriv ned: Før en enkel dagbok over hva som skjer, når og hvor. Det kan hjelpe deg (og veterinæren) å se mønstre.
3. Besøk veterinær: Selv uten synlige skader kan det være smerter eller sykdom. Ta med dagboken – den gir viktig informasjon.
4. Sikre hjemmet: om nødvendig- Bruk grinder eller dører for å beskytte barn og dyr mens dere jobber med utfordringene. Lag et rolig sted hvor hunden får være helt i fred. Lær alltid barn at de skal la hunden være, og monitorer nøye når barn og hunder er sammen. En hund med smerte kan ha redusert impulskontroll og føle behov for å beskytte seg mot barnas raske bevegelser, høye lyder og manglende kroppskontroll. I slike situasjoner kan den snilleste hunden i verden bite, hvis ikke de ser noen annen utvei.
5. Unngå kjefting: Vis forståelse og tålmodighet. Hunden din prøver ikke å være slem, eller trassig – den prøver å fortelle deg noe. Stol på magefølelsen – du kjenner hunden din best.
6. Få hjelp: En atferdskonsulent kan hjelpe deg å forstå hva hunden prøver å si, og gi deg verktøy som tar hensyn til både atferd og helse.

Målet er ikke bare å endre atferd, men å hjelpe hunden tilbake til en trygg og smertefri hverdag. Book en time hos Rolig Hund for å få bekreftet dine mistanker og finne rotårsaken. Jeg kan også hjelpe deg å skrive notat/rapport som du kan ta med til din veterinær slik at de lettere kan diagnostisere og lete på riktig sted, dersom noe er galt.

Hvorfor trekker hunden din i båndet egentlig?

Det er mange årsaker til at en hund trekker i båndet.

• Gammel vane
• Stress, smerter, fryktaggresjon, sykdom
• Dårlig tilpasset sele, halsbånd, eller annet utstyr – hunden prøver å komme seg vekk fra det.
• Hunden din liker deg ikke/er redd for deg
• Jaktinstinkt/Tisper med løpetid i nærheten?
• Du bruker flexibånd – Hunden din er desensitivisert da det alltid er motstand på båndet

Det er alltid en grunn, hunder gjør aldri noe uten at det ligger en forklaring bak. Problemet er å finne ut hva forklaringen er, og hvordan vi kan løse det.

Hvordan få hunden til å slutte å trekke i båndet?

Det kan være lurt å ta med hunden din til en atferdskonsultasjon, så vi kan hjelpe deg å vurdere hvorfor hunden din trekker i båndet. Som hundeatferdskonsulenter ser vi på hele livssituasjonen til hunden din, ikke bare trekkingen. Det kan være andre biter som må på plass før hunden din er avslappet nok til å kunne lære å gå i løst bånd sammen med deg. Den gode nyheten er at alle hunder kan lære å gå i løs, smilende line – for noen hunder knekkes koden på en uke eller to, mens andre trenger mer tid for å endre en vane de har hatt lenge. Det er jo også to ender av båndet – så du som eier må ofte også gjøre noen endringer på hvordan du går tur med hunden din og kommuniserer gjennom båndet – Det er derfor det heter toveis kommunikasjon:-)

Det er lurt å begynnee treningen innendørs i rolige omgivelser – tren inn en oppmerksomhetslyd hvor målet er å få hunden til å gi deg oppmerksomhet, ikke se på deg eller gjøre noen kommandoer, men bare være klar til å følge deg og lytte til deg. Du bruker vanlige treningsmetoder for å koble lyden med det du vil hunden skal gjøre. “Vis meg oppmerksomhet – lyd – ros/godbit” inntil hunden skjønner hva du vil, deretter bytter du rekkefølge så sekvensen blir lyd- hunden viser deg oppmerksomhet – du roser/godbit” . Når det er spikret fortsetter dere treningen ute og øker vanskelighetsgrad etter hvert. Når hunden gir deg oppmerksomhet (tar opp ørene, snur hodet i din retning, stopper osv) kan du koble på “bytt retning” som du viser med kroppen – du snur deg og går en annen vei, hunden følger etter deg. Etter hvert vil hunden alltid ha et lite øye på deg og være bevisst på hva du driver med og kunne følge deg til og med uten at du gjør lyden eller roser/belønner. Alt du gjør er å bytte retning og gå en annen vei.

Får dere det ikke til? Er det vanskelig å gå i løs line?

Det kan være utallige årsaker til at du ikke får til å gå med løs line med hunden din. Det er alltid lurt å snakke med en profesjonell trener som kan hjelpe deg og hunden din med å lykkes. Vi hjelper deg gjerne.

Noen av de vanligste feilene mange gjør er å være utydelig når dere trener så hunden din ikke skjønner hva du vil, eller at du ikke er konsekvent? Eller at du bytter retning så ofte at hunden lærer at hvis de bare venter litt så kommer du tilbake – for du går bare noen skritt den andre veien. Trener du for ofte eller for sjelden kan det også påvirke resultatet, eller hvis du trener når hunden er opptatt av noe annet. Hvis hunden din har høyt stressnivå eller underliggende sykdommer kan det være vanskelig for deg å lære hunden nye ting.

Å gå i løs line er ikke å gå fot!

For at hunden din skal ha det fint på tur er det viktig at turen ikke blir lydighetstrening. Hunden skal ikke “gå fot”. Det er heller ikke kontakttrening hvor hunden din skal gi deg øyenkontakt. Hunder generelt liker ikke å se noen inn i øynene, i hundeverden er det en trussel og svært ubehagelig. Det er nok at hunden ser i din retning, eller viser med kroppsspråk at den følger med på deg. Om du tidligere har trent hunden din til å gå fot og stirre deg inn i øynene på tur, er det noe du bør prøve å avlære. For hundens nakke er det svært smertefullt å gå med hodet vendt sidelengs og oppover for å prøve å se på deg hele tiden. Nakkestivhet kan følge til andre problemer med muskulatur, kompensasjonsskader eller smerter, som kan gi hunden din problemer, og deg veterinærregninger.

Vær tålmodig!

Av og til er det et skritt frem og to tilbake. Legg merke til seirene deres og feire sammen når dere får det til:-) Om dere følger oppskriften og gjør det rett vil hunden gå i løs line stort sett i løpet av et par uker eller en måneds tid. Det er riktignok forutsatt at det ikke er andre underliggende problemer som må løses først.

Om du mistenker at det er andre ting som skjer, ta gjerne kontakt med oss så hjelper vi deg og hunden din videre.

Hunden din får sikkert en deilig og variert diett som tilfredstiller hundens fysiologiske behov og også behovet for variasjon. Den trenger nok ikke spise avføring fra andre dyr for å dekke verken sult eller behov for næringsstoffer? Men likevel tar du ham av og til på fersken der han står fordypet ned i en liten smaksprøve med avføring fra et vilt dyr eller en annen hund?

At hunder spiser avføring er helt normalt, selvom vi syns det er ganske ekkelt. Vanligvis spiser hunder ikke avføring fra andre hunder, men de kan inkluderer gjerne avføring fra andre dyr (inkludert mennesker) i sin diett.

I en undersøkelse publisert i 2018 (Butler et.al, 2018), fant de at menneskeavføring utgjorde ca 20 % av dietten til frittgående hunder (free-ranging dogs) i et område i Zimbabwe. Det var et av de viktigste tilskuddet til hundenes diett i tillegg til rester av døde dyr (kjøtt, ben, bruks, skinn osv), og sadza ( en lokal rett av maismel og vann) . Alle hundene som ble studert hadde tilsynelatende god helse, var velfødd og ingen indikasjoner på at dietten gjorde dem syke på noe vis. De fikk i seg nok proteiner og næringsstoffer gjennom kosten.

Hva med våre domestiserte hunder, hvorfor gjør de det? Er det egentlig så rart for en hund å spise avføring? Noen mener det er et instinktivt behov som dekkes, noen forskere mener at ulvers “selvdomestisering” i hvert fall i noen grad kan skyldes at tilgang til menneskeavføring rundt leirstedene fikk ulvene til å få øynene opp for denne lett tilgjengelige næringskilden. Fra et biologisk ståsted består avføring av råproteiner og andre bestanddeler som sammenfaller godt med en hunds diettbehov. I mangel av annet spiser kanskje domestiserte hunder avføring for å få i seg noen den mangler i sin egen diett?

Hunder som spiser rare ting

Noen hunder spiser ikke-spiselige objekter som sokker, papp, plast og andre ting den får tak i. Dersom din hund spiser slike ting, er det ofte noe annet som ligger bak. Stress, smerte, sykdom er ting en må se på hvis en hund spiser uvanlige ting, vi kaller tilstanden for Pica syndrom, eller en underkategori av Pica. Det kan være mangelsykdommer som får hunden din til å spise ting, ellers kan enkelte nevrologiske tilstander og skader få hunder til å spise merkelige ting, både som en omdirigert atferd for å ta oppmerksomhet bort fra fysisk smerte, eller som et forsøk på stresshåndtering/dempe mentalt stress. Vi skiller mellom å svelge objektene, og hunder som bare liker å rive ting fra hverandre . Riving kan ofte også skyldes stress og sykdom, men har ofte andre bakenforliggende årsaker enn de som svelger ting.

Hva gjør du hvis hunden din spise avføring eller ikke-spiselige objekter?

Dersom din hund spiser avføring fra hunder eller andre dyr er det stort sett ikke noe å bekymre seg for. I noen tilfeller kan enn være skikkelig uheldig, at hunden din spiser noe fra et sykt dyr, og hunden din kan få trenge veterinærtilsyn. E.coli og Giardia kan overføres via avføring, så det kan være lurt å lære hunden din “Leave it” eller en annen kommando for å avstå fra å spise avføring hvis han liker det. Hvis hunden din spiser andre ting på tur som planter eller matrester, husk på at endel planter kan være giftige, og at f.eks stekte kyllingvinger og grillben kan perforere tarmen til hunden din.

Om hunden din tygger i seg ikke-spiselige objekter kan det bli farlig. Noen raser har større risiko enn andre for f.eks å få tarmslyng eller oppblåsthet (bloating), og kan i enkelte tilfeller trenge veterinærhjelp. Dersom hunden din har for vane å spise slike ting kan du bestille en atferdkonsultasjon hos oss for å kartlegge om det er andre bakenforliggende årsaker til at hunden din har et fysisk eller psykologisk behov for å spise merkelige ting, så prøver vi å finne ut av det sammen hvis det er et pågående problem:-)