Tag dog behaviour

Hva er separasjonsangst (SA)?

Separasjonsangst er en rekke atferder som hunden din viser hvis den blir etterlatt alene. Et mer nøyaktig begrep kan være separasjonsrelatert atferd, da denne type atferd forekommer utelukkende, eller forsterkes, i eierens fravær. Disse atferdene kan variere fra bjeffing, klynking og traving frem og tilbake til destruktiv atferd, urinering, ekskrementering inne og til og med selvskading for hunden din prøver despereat å komme seg bort fra det den oppfatter som en stor fare – nemlig å være uten deg.

Hvordan kan jeg finne ut om hunden min har separasjonsangst?

Hvis hunden din viser noen av disse atferdene bare eller først og fremst når den er alene, er det sannsynlig at den opplever separasjonsangst.

Vi kan ikke alltid skille på on hunden diin har frykt eller angst – treningsmetoden er heldigvis den samme for begge typer – så det er ikke så farlig om vi ikke alltid kommer til bunns i om hunden din er veldig redd eller har angst. Fokuset vårt vil alltid være på å øke hundens toleranse for å være alene.

Er det min feil at hunden min har separasjonsangst?

Det er vanlig at eiere føler skyld for hundens separasjonsangst, men det er viktig å forstå at det ofte er andre årsaker som ligger bak. Genetikk, tidlige livserfaringer og mors påvirkning spiller en rolle, men eiernes handliger vil ikke forårsaker direkte separasjonsangst. I stedet for å klandre deg selv, Fokuser på å gi hunden din støtte, ikke la hunden din oppleve frykt om det kan unngås – og kontakt oss for å legge en treningsplan for å jobbe med dette.

Rolig hund vil aldri tvinge deg og din hund til å trene over toleransegrensen til hunden din. Forskning viser at det ikke fungerer – det skaper bare mer frykt og angst for hunden din, uten at det har noen kort- eller langsiktig påvirkning på separasjonsutfordringene dere sliter med.

Aversjonsmetoder, som straff, frarådes sterkt for separasjonsangst og hundetrening generelt. Disse metodene påfører frykt og smerte, og potensielt forverrer problemet ved å skape negative assosiasjoner til å være alene, samt dårligere motivasjon, hukommelse og evne til å lære.

Hva er en desensitivisering, og hvordan kan det hjelpe hunden min med separasjonsangst?

Desensitivisering er en gradvis prosess med å utsette hunden for lavintensitet versjon av det den er redd for – nemlig alenetid hjemme. Ved å systematisk og tålmodig arbeide gjennom en desensitiviserings treningsplan som Rolig hund skreddersyr til din hund, kan du hjelpe hunden din å bygge selvtillit og toleranse for å være alene hjemme, mens du kan være ute med god samvittighet og vite at hunden din har det greit hjemme.

– og hva kan du gjøre med det?

Som hundeeiere vil vi alltid det beste for hundene våre, og vi ønsker at de skal ha et godt liv. Vi håper at de har det, tror de har det – men kan vi egentlig vite om de har det bra?

Dessverre er det ikke alltid lett å se om hundene våre har det bra. De er motstandsdyktige, tilpasser seg livssituasjonen sin og er evige optimister som gjør det beste ut av det de har – det er jo en av grunnene til at vi elsker dem. Men de samme egenskapene kan også gjøre livene deres vanskeligere. Evnen deres til å tilpasse seg kan få dem til å dempe og skjule smerter og sykdom så det blir enda vanskeligere for oss å oppdage at de har det vondt.

Evolusjonen kan også stikke litt kjepper i hjulene til hundene våre – det er ikke særlig lurt for en hund i villmarken å vise svakhet ovenfor verken venner eller fiender. I tillegg har kroppen til både mennesker og hunder en rekke mekanismer for å prøve å kompensere for skader eller svakheter, og hjernen hjelper til etter beste evne med å blokkere smertesignaler – f.eks. å sende ut dopamin eller andre stoffer som kan lindre smertene. Atferden kan bli endret for å tilpasse seg smerter, beskytte seg, eller utføre handlinger som søker å distrahere seg selv fra smertene, eller utløse dopamin, andre hormoner eller signalstoffer som kan dempe smerteopplevelsen, sagt veldig forenklet.

Atferdsendringer

Det er ofte slik vi oppdager at hundene våre har smerter – nettopp det at de endrer atferden sin – men vi skjønner ikke alltid hva vi ser. Vi merker at hunden er annerledes men vet ikke hvorfor eller hva som er årsaken. Kanskje hunden begynner å knurre på barna i huset, snerrer eller viser aggresjon, de trekker seg tilbake og er ikke like interessert i å ha kontakt med oss lenger, de begynner å bite på potene sin eller slikke seg på potene, eller de blir slitne og hviler mer, blir uinteressert i å leke, og kanskje ikke lenger vil gå ut på tur?

Men – de kan også fortsette som før, være like glad i tur, elske å løpe etter ball og frisbee og trosse smertene sine, virke tilsynelatende helt friske og smertefri helt til smertene blir så store at de begynner å vise atferdsendringer. Hvordan en hund agerer, hvor mye smerter de tåler er avhengig av mange faktorer, alder, stressnivå, motstandskraft, bånd til eier, grad av optimisme i livet og mye annet. Det finnes ingen fasit som fastslå verken OM hunden har det vondt eller HVOR vondt de har det og HVOR LENGE det har pågått. Vi må vite hva vi skal se etter og være detektiver.

Mange eiere søker hjelp hos hundetrenere når hundene deres begynner å vise atferdsendringer, ofte er fokuset på å få vekk den uønskete atferden. Vi vil ha hjelp til å få hunden til å slutte å knurre på barna, slutte å bjeffe på andre hunder vi møter på tur (han gjorde jo ikke det før…) eller få tilbake matlysten -men tenker ofte ikke på at atferden er et symptom – ikke selve årsaken.

Ofte vil en hundetrene foreslå treningsmetoder som kan dempe atferden, eller få den til å slutte, men kanskje ikke løser den underliggende årsaken. Vi oppnår kun at hunden slutter å si fra om det som kanskje plager dem, vi lærer dem at de ikke får lov til å gi beskjed. Atferdsendringene er hundens måte å fortelle oss at noe er galt og at de trenger hjelp. Hvis vi ta tar fra dem stemmen og avfeier dem ved å trene det bort vil hunden også kunne bli veldig frustrert i tillegg til frustrasjonen de allerede føler ved at kroppen deres føles “feil” eller at de har smerter. Det kan ironisk nok eskalere atferdsutfordringene.

Så hva kan vi gjøre?

Det første en kan gjøre hvis en oppdager ny atferd og mistenker at noe er galt er å skrive en dagbok, skrive om hva som skjer, hvor det skjer, hvilken situasjon og hvor ofte. Det kan avsløre mønstre som kan hjelpe oss til å finne ut av hva atferden er relatert til – er den situasjonsbestemt – skjer det stadig oftere? Er det noen bestemte objekter eller personer som er i nærheten, er det noe fellesnevnere? En kan se etter om hunden har fått endring i pelskvalitet, har usymmetriske musklulatur – sluttet å spise tyggeben, eller tygger på en rar måte? Drikker mer/mindre vann en vanlig? Blitt redd for ting – lyd og lyssensitivitet? Alt dette kan tyde på at hunden ikke har det helt bra- og da er det på tide å ta en tur til veterinæren selvom du ikke ser konkrete ytre tegn på skade eller smerte. Det er veldig fint å ha med en slik dagbok, det kan hjelpe veterinæren til å vite hva de skal se etter og stille en diagnose. Notèr ned alt som virker utenom det vanlige. Siden hunden din ikke kan snakke, må du snakke på vegne av hunden din så godt du kan:-)

Ta forhåndsregler i hjemmet for sikkerheten til barn, andre dyr og mennesker inntil atferdsutfordringene er løst. Det kan være bruk av barnegrinder eller nettingdører, innføre regler for hvordan en skal oppføre seg, og lære seg hundens signaler for å skjønne når hunden vil være i fred og søker avstand.

Ikke kjeft på hunden, vis at du forstår at det kanskje er noe som skjer, og ha litt tålmodighet. Stol alltid på magefølelsen din. Hvis du tror at noe er galt eller rart, så stemmer det stort sett. Selvom veterinæren ikke finner noe i første omgang er det du som kjenner hunden din best, ikke gi deg, fortsett å observere, føre dagbok.

Konsulter gjerne med en atferdskonsulent om du vil komme til bunns i atferdsutfordringene og hjelpe deg å sette observasjoner i system – Vi kan lære deg hva du skal se etter og gi deg verktøy i hverdagen som du trygt kan bruke med hunden selvom den har smerter eller ubehag. Målet for en atferdskonsulent er alltid å jobbe sammen med eier, veterinær og evt andre behandlere for å sikre at hunden din kommer tilbake til en trygg hverdag uten smerter eller ubehag.

Hvorfor trekker hunden din i båndet egentlig?

Det er mange årsaker til at en hund trekker i båndet.

• Gammel vane
• Stress, smerter, fryktaggresjon, sykdom
• Dårlig tilpasset sele, halsbånd, eller annet utstyr – hunden prøver å komme seg vekk fra det.
• Hunden din liker deg ikke/er redd for deg
• Jaktinstinkt/Tisper med løpetid i nærheten?
• Du bruker flexibånd – Hunden din er desensitivisert da det alltid er motstand på båndet

Det er alltid en grunn, hunder gjør aldri noe uten at det ligger en forklaring bak. Problemet er å finne ut hva forklaringen er, og hvordan vi kan løse det.

Hvordan få hunden til å slutte å trekke i båndet?

Det kan være lurt å ta med hunden din til en atferdskonsultasjon, så vi kan hjelpe deg å vurdere hvorfor hunden din trekker i båndet. Som hundeatferdskonsulenter ser vi på hele livssituasjonen til hunden din, ikke bare trekkingen. Det kan være andre biter som må på plass før hunden din er avslappet nok til å kunne lære å gå i løst bånd sammen med deg. Den gode nyheten er at alle hunder kan lære å gå i løs, smilende line – for noen hunder knekkes koden på en uke eller to, mens andre trenger mer tid for å endre en vane de har hatt lenge. Det er jo også to ender av båndet – så du som eier må ofte også gjøre noen endringer på hvordan du går tur med hunden din og kommuniserer gjennom båndet – Det er derfor det heter toveis kommunikasjon:-)

Det er lurt å begynnee treningen innendørs i rolige omgivelser – tren inn en oppmerksomhetslyd hvor målet er å få hunden til å gi deg oppmerksomhet, ikke se på deg eller gjøre noen kommandoer, men bare være klar til å følge deg og lytte til deg. Du bruker vanlige treningsmetoder for å koble lyden med det du vil hunden skal gjøre. “Vis meg oppmerksomhet – lyd – ros/godbit” inntil hunden skjønner hva du vil, deretter bytter du rekkefølge så sekvensen blir lyd- hunden viser deg oppmerksomhet – du roser/godbit” . Når det er spikret fortsetter dere treningen ute og øker vanskelighetsgrad etter hvert. Når hunden gir deg oppmerksomhet (tar opp ørene, snur hodet i din retning, stopper osv) kan du koble på “bytt retning” som du viser med kroppen – du snur deg og går en annen vei, hunden følger etter deg. Etter hvert vil hunden alltid ha et lite øye på deg og være bevisst på hva du driver med og kunne følge deg til og med uten at du gjør lyden eller roser/belønner. Alt du gjør er å bytte retning og gå en annen vei.

Får dere det ikke til? Er det vanskelig å gå i løs line?

Det kan være utallige årsaker til at du ikke får til å gå med løs line med hunden din. Det er alltid lurt å snakke med en profesjonell trener som kan hjelpe deg og hunden din med å lykkes. Vi hjelper deg gjerne.

Noen av de vanligste feilene mange gjør er å være utydelig når dere trener så hunden din ikke skjønner hva du vil, eller at du ikke er konsekvent? Eller at du bytter retning så ofte at hunden lærer at hvis de bare venter litt så kommer du tilbake – for du går bare noen skritt den andre veien. Trener du for ofte eller for sjelden kan det også påvirke resultatet, eller hvis du trener når hunden er opptatt av noe annet. Hvis hunden din har høyt stressnivå eller underliggende sykdommer kan det være vanskelig for deg å lære hunden nye ting.

Å gå i løs line er ikke å gå fot!

For at hunden din skal ha det fint på tur er det viktig at turen ikke blir lydighetstrening. Hunden skal ikke “gå fot”. Det er heller ikke kontakttrening hvor hunden din skal gi deg øyenkontakt. Hunder generelt liker ikke å se noen inn i øynene, i hundeverden er det en trussel og svært ubehagelig. Det er nok at hunden ser i din retning, eller viser med kroppsspråk at den følger med på deg. Om du tidligere har trent hunden din til å gå fot og stirre deg inn i øynene på tur, er det noe du bør prøve å avlære. For hundens nakke er det svært smertefullt å gå med hodet vendt sidelengs og oppover for å prøve å se på deg hele tiden. Nakkestivhet kan følge til andre problemer med muskulatur, kompensasjonsskader eller smerter, som kan gi hunden din problemer, og deg veterinærregninger.

Vær tålmodig!

Av og til er det et skritt frem og to tilbake. Legg merke til seirene deres og feire sammen når dere får det til:-) Om dere følger oppskriften og gjør det rett vil hunden gå i løs line stort sett i løpet av et par uker eller en måneds tid. Det er riktignok forutsatt at det ikke er andre underliggende problemer som må løses først.

Om du mistenker at det er andre ting som skjer, ta gjerne kontakt med oss så hjelper vi deg og hunden din videre.

Hunden din får sikkert en deilig og variert diett som tilfredstiller hundens fysiologiske behov og også behovet for variasjon. Den trenger nok ikke spise avføring fra andre dyr for å dekke verken sult eller behov for næringsstoffer? Men likevel tar du ham av og til på fersken der han står fordypet ned i en liten smaksprøve med avføring fra et vilt dyr eller en annen hund?

At hunder spiser avføring er helt normalt, selvom vi syns det er ganske ekkelt. Vanligvis spiser hunder ikke avføring fra andre hunder, men de kan inkluderer gjerne avføring fra andre dyr (inkludert mennesker) i sin diett.

I en undersøkelse publisert i 2018 (Butler et.al, 2018), fant de at menneskeavføring utgjorde ca 20 % av dietten til frittgående hunder (free-ranging dogs) i et område i Zimbabwe. Det var et av de viktigste tilskuddet til hundenes diett i tillegg til rester av døde dyr (kjøtt, ben, bruks, skinn osv), og sadza ( en lokal rett av maismel og vann) . Alle hundene som ble studert hadde tilsynelatende god helse, var velfødd og ingen indikasjoner på at dietten gjorde dem syke på noe vis. De fikk i seg nok proteiner og næringsstoffer gjennom kosten.

Hva med våre domestiserte hunder, hvorfor gjør de det? Er det egentlig så rart for en hund å spise avføring? Noen mener det er et instinktivt behov som dekkes, noen forskere mener at ulvers “selvdomestisering” i hvert fall i noen grad kan skyldes at tilgang til menneskeavføring rundt leirstedene fikk ulvene til å få øynene opp for denne lett tilgjengelige næringskilden. Fra et biologisk ståsted består avføring av råproteiner og andre bestanddeler som sammenfaller godt med en hunds diettbehov. I mangel av annet spiser kanskje domestiserte hunder avføring for å få i seg noen den mangler i sin egen diett?

Hunder som spiser rare ting

Noen hunder spiser ikke-spiselige objekter som sokker, papp, plast og andre ting den får tak i. Dersom din hund spiser slike ting, er det ofte noe annet som ligger bak. Stress, smerte, sykdom er ting en må se på hvis en hund spiser uvanlige ting, vi kaller tilstanden for Pica syndrom, eller en underkategori av Pica. Det kan være mangelsykdommer som får hunden din til å spise ting, ellers kan enkelte nevrologiske tilstander og skader få hunder til å spise merkelige ting, både som en omdirigert atferd for å ta oppmerksomhet bort fra fysisk smerte, eller som et forsøk på stresshåndtering/dempe mentalt stress. Vi skiller mellom å svelge objektene, og hunder som bare liker å rive ting fra hverandre . Riving kan ofte også skyldes stress og sykdom, men har ofte andre bakenforliggende årsaker enn de som svelger ting.

Hva gjør du hvis hunden din spise avføring eller ikke-spiselige objekter?

Dersom din hund spiser avføring fra hunder eller andre dyr er det stort sett ikke noe å bekymre seg for. I noen tilfeller kan enn være skikkelig uheldig, at hunden din spiser noe fra et sykt dyr, og hunden din kan få trenge veterinærtilsyn. E.coli og Giardia kan overføres via avføring, så det kan være lurt å lære hunden din “Leave it” eller en annen kommando for å avstå fra å spise avføring hvis han liker det. Hvis hunden din spiser andre ting på tur som planter eller matrester, husk på at endel planter kan være giftige, og at f.eks stekte kyllingvinger og grillben kan perforere tarmen til hunden din.

Om hunden din tygger i seg ikke-spiselige objekter kan det bli farlig. Noen raser har større risiko enn andre for f.eks å få tarmslyng eller oppblåsthet (bloating), og kan i enkelte tilfeller trenge veterinærhjelp. Dersom hunden din har for vane å spise slike ting kan du bestille en atferdkonsultasjon hos oss for å kartlegge om det er andre bakenforliggende årsaker til at hunden din har et fysisk eller psykologisk behov for å spise merkelige ting, så prøver vi å finne ut av det sammen hvis det er et pågående problem:-)